Wolfgang Amadeus Mozart Symfoni nr. 40

Symfoni nr. 40 er et av ganske få Mozart-verk som aldri har gått av moten.

Skrevet av Fred-Olav Vatne

Mozart fullførte sin Symfoni nr. 40 25. juli 1788, som den andre av tre symfonier han skrev den sommeren. Komponisten hadde nylig mistet datteren Theresia som var bare ett år gammel, og han var i betydelige økonomiske vanskeligheter.

Symfoni nr. 40 er et av ganske få Mozart-verk som aldri har gått av moten, selv ikke i perioder der komponisten generelt var lavere verdsatt enn i dag. I motsetning til mye annet Mozart skrev, har denne symfonien en umiddelbar emosjonell appell og sterke, tragiske undertoner, som også fant gjenklang hos 1800-tallets romantikere.

Åpningstemaet i førstesatsen er et av de mest kjente fra hele den klassiske musikkarven – nesten like berømt som åpningen av Beethovens femte symfoni. Mozart bearbeider det enkle motivet med grenseløs kreativitet, slik Beethoven gjør i sin førstesats. Sitater fra Mozarts Symfoni nr. 40 dukker da også opp i Beethovens skisser til Symfoni nr. 5.

Symfonien fortsetter med en sofistikert og neddempet Andante. Den er lysere enn førstesatsen, men stemningsmessig er det stadig skiftende skydekke. Tredjesatsen er en intens og drivende Menuett med en tilbakelent og melodiøs Trio-del i midten.

Fjerde sats, Allegro assai, fullbyrder symfoniens følelsesladede drama, og på veien gjør Mozart harmoniske krumspring som peker helt frem mot tonalitetens oppløsning mer enn 100 år senere.

(Tekst: Fred-Olav Vatne)