1791 skulle bli Wolfgang Amadeus Mozarts siste leveår: han døde 5. desember, bare 35 år gammel. Det var også et travelt og produktivt år, og han skrev noen av sine mest populære verk, som operaen Tryllefløyten, klarinettkonserten, pianokonsert nr. 27 og Requiem (ufullendt).
Sommeren 1791 var Tryllefløyten nesten ferdigskrevet da Mozart fikk et attraktivt hasteoppdrag: keiser Leopold II skulle krones til konge over Böhmen, og en gruppe velstående godseiere ønsket å bestille en ny opera til anledningen. Men oppdraget hadde en tøff deadline: kroningen skulle skje 6. september.
Mozart slet allerede både med helsen og økonomien, og følte at han ikke kunne si nei. Dermed fulgte noen uker med intenst arbeid for komponisten. Premieren skulle finne sted i Praha, og på reisen dit fra Wien mot slutten av august satt han og jobbet i vogna hele dagen; halve natta satt han oppe og jobbet på vertshusene.
Dagen før premieren var operaen ferdig − med unntak av ouverturen, som han brukte å skrive til slutt. Dermed ble det enda en våkenatt for Mozart, som også skulle dirigere premiere dagen etter. Tidlig neste morgen kunne han levere en ferdigskrevet ouverture til noteskriveren − med streng beskjed om å ikke dra utover blekket, som ennå ikke hadde tørket.
Den nye operaen, med tittelen La clemenza di Tito ("Titus’ nåde" eller bare "Titus") hadde premiere bare noen timer etter kroningen. Den handler om intrigene rundt den romerske keiseren Titus, som regjerte i år 79−81 e.Kr. Librettoen er av Pietro Metastasio og hadde allerede vært grunnlag for flere operaer, men ble omarbeidet av Caterino Mazzolà for Mozarts versjon.
Ouverturen begynner majestetisk − er det keiseren som kommer inn? Den bombastiske innledningen avløses av en underfundig, neddempet melodi før mer dramatiske toner tar over og sender tankene mot de intense intrigene som settes i gang av operaens sjalu antagonist Vitellia.
Operaen slo ikke særlig godt an ved premieren, og keiserinne Maria Luisa skal ha omtalt den som "tysk råskap". Men de neste tiårene var den en av Mozarts mest populære operaer, og var den første som ble satt opp i London (i 1806). Siden ble den lenge vurdert som et av Mozarts svakeste bidrag til operasjangeren, men de siste tiårene har den fått en renessanse og spilles nå stadig oftere.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)