Klaus Mäkelä Wolfgang Amadeus Mozart
Ludwig van Beethoven

14. oktober 1670 ble komedie-balletten Le Bourgeois gentilhomme urfremført for Ludvig XIVs hoff, med tekst av Moliére og musikk av Jean-Baptiste Lully. Handlingen dreier seg om en mann fra middelklassen som drømmer om å bli aristokrat. Datterens frier svarer ikke til forventningene, og gir seg derfor ut for å være sønnen til sultanen av Tyrkia. Hovedpersonen blir til slutt “adlet” i en høytidelig, men falsk seremoni til tonene fra Lullys tyrkiske marsj.

Wolfgang Amadeus Mozart skrev sin femte og siste fiolinkonsert som 19-åring i 1775. Han var en dyktig fiolinist, og skrev dem trolig for seg selv som solist. I løpet av sine fem konserter videreutviklet han sjangeren, og Fiolinkonsert nr. 5 er et variert og nyskapende verk. Tyrkisk musikk og kultur var en viktig inspirasjonskilde i 1600- og 1700-tallets Europa, noe tredjesatsen i Fiolinkonsert nr. 5, med tilnavnet “Den tyrkiske”, er et eksempel på.

Louise Farrenc (1804–1875) var en av 1800-tallets mest allsidige musikkpersonligheter. På 1820-tallet etablerte hun seg som konsertpianist og startet musikkforlag sammen med ektemannen. På 1830-tallet begynte hun å skrive orkestermusikk, og Ouverture nr. 2 fra 1834 ble urfremført i 1840. På 1840-tallet skrev hun tre symfonier, og i 1842 ble hun utnevnt til professor i piano ved musikkonservatoriet i Paris, en stilling hun hadde i over 30 år.

Mens de to foregående symfoniene er kjent som Skjebnesymfonien og Pastoralesymfonien, er Beethovens syvende helt enkelt kjent som Symfoni nr. 7. Beethoven skrev den i 1811 og 1812 og dirigerte selv urfremførelsen i 1813. Konserten, som ble holdt til inntekt for sårede soldater fra slaget ved Hanau, ble en stor suksess, preget av begeistring over fremgangen i Napoleonskrigene som hadde herjet Europa i over et tiår. Andresatsen ble klappet frem som ekstranummer, og Beethoven regnet selv symfonien som et av sine beste verk.