Wolfgang Amadeus Mozart Fiolinkonsert nr. 4 i D-dur

I 1756, samme år som Wolfgang Amadeus Mozart (1756−1791) ble født, publiserte faren Leopold et omfattende læreverk om fiolinspill. Leopold Mozart ble med denne utgivelsen en av Europas mest innflytelsesrike musikkpedagoger, og boken er fremdeles en viktig kilde til hvordan en spilte fiolin på 1700-tallet.

Tre år senere gjorde Leopold en oppdagelse som skulle endre livet hans fullstendig. Da han begynte å lære Wolfgangs syv år gamle storesøster Maria Anna å spille klaver, plukket lillebroren opp stykkene og lærte seg raskt å spille dem. Leopold forstod snart at han hadde med et mirakuløst talent å gjøre.

I 1762 dro Leopold og de to barna ut på sine første konsertturneer, en aktivitet som etter hvert skulle tære både på helse og familierelasjoner. En anekdote fra året etter, gjenfortalt av en venn av familien, Johann Andreas Schachtner, gir et innblikk i Wolfgangs barnlige, men usedvanlige musikkglede på denne tiden:

En kveld Schachtner skulle spille kammermusikk med Leopold og noen andre venner, kom Wolfgang inn og ville være med, på en fiolin han hadde fått som gave i Wien. Faren nektet, siden han ikke trodde sønnen kunne spille – han hadde nemlig aldri gitt ham fiolintimer. Dermed gikk seksåringen trampende og hylgråtende ut med den lille fiolinen sin.

Schachtner fikk overtalt Leopold til å la Wolfgang bli med ham på andrefiolinstemmen. Forslaget gikk gjennom, og det gikk ikke lenge før Schachtner forstod at han var overflødig: Wolfgang spilte stemmen helt nydelig. En rørt Leopold lot gledestårene strømme – nok en gang hadde sønnens begavelse overrasket ham.

Forholdet mellom far og sønn skulle bli problematisk livet ut. Men det stod ikke på farens anerkjennelse av sønnens talent. «Du vet ikke selv hvor dyktig du er til å spille fiolin,» skrev han til sønnen en del år senere. Og la til at når han spilte med energi, hjerte og sjel, var det som å høre «Europas førstefiolinist». Leopold oppmuntret ham videre til å skrive en fiolinkonsert for å demonstrere sine evner.

Wolfgang skrev alle sine fem fiolinkonserter rundt midten av 1770-tallet, og nr. 4 ble til i hjembyen Salzburg i 1775. Sannsynligvis skrev han dem for seg selv som solist. Ikke lenge etterpå la han bort fiolinen for godt. Det var som pianist han skulle bli superstjerne, og han tok heller frem bratsjen når han skulle spille kammermusikk.

Kanskje var valget om å slutte med fiolin et av mange stikk til faren, den berømte fiolinlæreren og den største beundreren av sønnen som fiolinist. Uansett står fiolinkonsertene fra den unge Mozart igjen som mesterverk i sjangeren. Med sin lekne miks av virtuositet og melodisk varme gir de fiolinister til alle tider noe å bryne sitt talent og sin musikalitet på.

(Tekst: Fred-Olav Vatne)