Mozarts andre fløytekonsert ble opprinnelig skrevet som en obokonsert i 1777. Fløyteversjonen av konserten fra året etter var en del av en større bestilling fra den fargerike globetrotteren og amatørfløytisten Ferdinand Dejean (1731−1797). Dejean hadde reist verden rundt som skipskirurg og opparbeidet seg både betydelige midler og en vid akademisk bekjentskapskrets.
Dejean bestilte opprinnelig tre fløytekonserter og fire fløytekvartetter fra Mozart, som på denne tiden befant seg i Mannheim. Mozart leverte bare to kvartetter og én nyskrevet konsert i tillegg til den bearbeidede obokonserten, og Dejean var ikke villig til å betale full pris.
22-åringen Mozart hadde sine distraksjoner i Mannheim. I et brev til faren klager over at han bare kan jobbe om natten, og at han må skrive for et instrument han ikke liker. Trolig var det bare oppfinnsomme unnskyldninger – faren ønsket at han skulle bli ferdig og reise videre til Paris.
I virkeligheten var det nok andre grunner til somlingen: Mozart hadde forelsket seg i operasangeren Aloysia Weber og håpet å kunne gifte seg med henne. Han lyktes ikke med det. Men både familien Weber og Mozart havnet siden i Wien, og der ble han kjent med Aloysias yngre søster Constanze, som skulle bli hans kone.
Det er heller ingenting i konserten som tyder på at Mozart ikke likte å skrive for fløyte. Konserten er godt tilpasset fløytens muligheter. Førstesatsen er en intens og sprudlende Allegro, andre sats en dypsindig og dvelende Andante. Konserten avsluttes med en munter og slentrende Allegro.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)