Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 3
Et av Beethovens aller mest populære og innflytelsesrike verk.
Skrevet av Fred-Olav Vatne
Ludwig van Beethoven skrev sin Symfoni nr. 3 med tilnavnet «Eroica» i 1803 og 1804, og den ble fremført offentlig for første gang i Wien i 1805. Symfonien regnes som et stort steg ikke bare i Beethovens utvikling som komponist, men i hele musikkhistorien.
Utgangspunktet for symfonien var Beethovens beundring for Napoleon Bonaparte, som i årene før hadde oppnådd stadig større makt og innflytelse. Komponisten delte mange av den berømte hærførerens revolusjonære idealer, og ønsket å hylle både idealene og Napoleon.
Den første versjonen av symfonien hadde «Bounaparte» som tittel på forsiden. Men da Beethoven hørte at Napoleon hadde latt seg krone til keiser, ødela han tittelbladet i sinne. Siden endret han tittelen til «Sinfonia Eroica – skrevet til feiring av minnet om en stor mann». Beethoven fortsatte siden å veksle mellom forakt og fascinasjon for Napoleon.
De første lytterne vekslet også – mellom fascinasjon for komponistens begavelse og originalitet, og frustrasjon over symfoniens lengde og en villskap som nærmet seg lovløshet. Men symfonien skulle vise seg å bli et av Beethovens aller mest populære og innflytelsesrike verk. I 2016 ble den kåret til tidenes beste symfoni i BBC Music Magazine etter en rundspørring av 151 dirigenter fra hele verden.
Førstesatsen begynner med to skarpe smell, før hovedtemaet setter inn. Om satsen fremstod som en revolusjon med sin lengde og intensitet, har det også blitt pekt på mange fellestrekk med førstesatsen i Mozarts Symfoni nr. 39. Andresatsen er en sørgemarsj, og om den neppe ble spilt ved Napoleons død, har den siden blitt brukt til å hedre minnet om Felix Mendelssohn, Franklin D. Roosevelt og mange andre.
Tredjesatsen er en kraftfull og kontrastfylt Scherzo i høyt tempo. Fjerde sats består av ti variasjoner over et tema som først blir presentert i pizzicato fra strykerne. Mye tyder på at dette temaet var det musikalske utgangspunktet for symfonien, Beethoven hadde nemlig brukt det i flere verk allerede. Den siste variasjonen tar det heroiske temaet helt ut, og gir helten en triumferende avslutning.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)