Ludwig van Beethoven

1770–1827

"Fyrste! Det du er, er du født til. Det jeg er, er jeg på grunn av meg selv. Det finnes og vil finnes tusenvis av fyrster. Det finnes bare én Beethoven!"

Ludwig van Beethoven (i et brev til fyrst Lichnowsky)
Han ble utropt til en av tidenes største komponister mens han levde, og musikken hans har aldri gått av moten. De ni symfoniene hans er en av symfoniorkesterets hjørnesteiner.

Ludwig van Beethoven ble født i Bonn like før jul i 1770. Han rakk så vidt å bli kjent med sin bestefar med samme navn, som døde på julaften i 1773. Ludwig den eldre var en dyktig sanger, og hadde vært hoffmusiker og siden kapellmester hos den lokale fyrsten. Ludwig den yngre var stolt over sin musikalske arv, og portrettet av bestefaren var en av hans kjæreste eiendeler.

Også Beethovens far Johann var sanger ved hoffet. Han fikk etter hvert store alkoholproblemer som gikk utover både jobben og familien. Da han oppdaget hvor talentfull sønnen var, presset han Ludwig knallhardt, så han kunne bli et vidunderbarn à la Mozart. Beethoven spilte sin første offentlige konsert på piano i Køln som åtteåring. Fra han var elleve, fikk han opplæring i komposisjon, og som 13-åring fikk han utgitt sine første musikkstykker.

I 1787 reiste Beethoven til Wien. Planen var å bli Mozarts elev, og mye tyder på at de to møttes. Men like etterpå fikk han vite at moren var alvorlig syk, og han måtte tilbake til Bonn. I 1792 flyttet han til Wien, denne gangen for godt. Mozart var død, men Beethoven studerte musikken hans grundig, og fikk undervisning av Joseph Haydn og Antonio Salieri. I 1795 fikk han utgitt sitt opus 1 med tre pianotrioer.

I løpet av de første årene i Wien ble Beethoven anerkjent som en glimrende pianist og improvisator. Han ble også kjent med noen av sine viktigste økonomiske støttespillere, blant andre fyrstene Lichnowsky og Lobkowitz. Deres bidrag, sammen med inntekter fra utgivelser, konserter og elever, gjorde at Beethoven aldri trengte å ta noen fast stilling, og han kunne i stor grad skrive det han selv ville.

Musikken Beethoven skrev på 1790-tallet var sterkt preget av forbildene Mozart og Haydn, men han begynte snart å utvide formene og øke kontrastene. Pianosonaten Pathetique (1799), Symfoni nr. 1 (1800) og den første samlingen med strykekvartetter (1801) er noen av de tidlige verkene der Beethovens særpreg kommer til sin rett.

Rundt århundreskiftet begynte Beethoven å få problemer med hørselen. Han hørte stadig dårligere, og ble også plaget av alvorlig tinnitus. I 1802 skrev han et brev til sine to brødre som han aldri sendte, men som ble funnet blant papirene han etterlot seg ved sin død. Der skriver han både om selvmordstanker og om hvordan han ville kjempe seg gjennom utfordringene for å fullføre sitt kunstneriske kall.

På denne tiden ble Beethovens musikk stadig mer original og nyskapende. Symfoni nr. 3 med tilnavnet “Eroica” ble urfremført i 1805, med en lengde og en intensitet en aldri hadde hørt maken til. Tre år senere ble femte og sjette symfoni – Skjebnesymfonien og Pastoralesymfonien – urfremført samme dag. Disse symfoniene utgjør et tidskille i musikkhistorien.

Mot slutten av livet hadde Beethoven nesten helt mistet hørselen, og kunne verken spille eller dirigere musikken sin offentlig. Hans sosiale liv var også svært begrenset. Men han fortsatte å komponere, og skrev noen av sine beste og mest nyskapende verk i disse årene, blant annet Missa solemnis, Symfoni nr. 9 og sine siste strykekvartetter. Han døde etter en tids sykdom i 1827.

Ludwig van Beethoven ble fullt ut anerkjent som en stor komponist i sin levetid. Selv om han de siste leveårene førte en tilbaketrukket tilværelse, møtte det frem tusenvis ved begravelsen. Og musikken hans gikk aldri av moten, slik det hadde skjedd med de fleste tidligere komponister. For komponister som Franz Schubert, Johannes Brahms og mange andre ble Beethoven stående som det største forbildet av alle.

Oslo-Filharmonien har de siste årene spilt inn flere av Beethovens symfonier på video. På vår Youtube-kanal finner du Symfoni nr. 1 med dirigent Juanjo Mena, Symfoni nr. 2 med dirigent Mariss Jansons, Symfoni nr. 5 med dirigent Arvid Engegård og Symfoni nr. 9 med vår nåværende sjefdirigent Klaus Mäkelä.