Eivind Aadland
Paul Lewis Ludwig van Beethoven

Allerede som 13-åring var Ludwig van Beethoven (1770–1827) så dyktig ved klaveret at han kunne tjene sine egne penger som musiker, i hofforkesteret i hjembyen Bonn. Og han hadde nok selvtillit som komponist til å begynne å skrive på en klaverkonsert.

Da Beethoven flyttet til Wien i 1792, lå det første forsøket i skrivebordsskuffen. Med i kofferten var Pianokonsert nr. 2 i B-dur, som han skrev sent på 1780-tallet og fortsatte å revidere i årevis. Den kom ikke på trykk før i 1801, etter Pianokonsert nr. 1.

Som Mozart kunne Beethoven bruke sine konserter til å demonstrere at han var samtidens beste pianist. Musikken var også inspirert av forbildet, men allerede i de første konsertene er Beethovens særtrekk tydelige, som sterke kontraster og dramatiske skifter.

I begynnelsen spilte Beethoven alltid soliststemmen selv, og han spilte den fra hukommelsen – den var ikke engang skrevet ned. Ingen av pianokonsertene ble utgitt på noter før 1801. Han skrev trolig Pianokonsert nr. 3 i c-moll i 1800, og spilte den for første gang i 1803.

Konserten spilles uten pause.