Alain Altinoglu
Francesco Piemontesi Johannes Brahms
Ludwig van Beethoven

Når Beethoven møter Brahms på samme konsertkveld, står vi overfor to komponister som hver på sitt vis måtte kjempe seg fram til sine triumfer. Beethoven kjempet en tapende kamp mot sin egen døvhet, mens Brahms var tynget av Beethovens musikalske arv og sin egen usikkerhet.

Konserten er en markering av at det er 200 år siden Beethovens død.

Brahms: Pianokonsert nr. 2

Det var Johannes Brahms (1833-1897) selv som var solist da hans andre pianokonsert hadde premiere i 1881. Verket krever både teknisk dyktighet og musikalsk sensitivitet. Pianokonsert nr. 2 ble, i motsetning til hans første, umiddelbart anerkjent som et mesterverk.

Pianokonserten representerer en moden Brahms, som kanskje endelig følte på selvtillit og trygghet. Det er et verk med symfoniske trekk, som inneholder hele spekteret av følelser og karakterer. Pianokonsert nr. 2 er virtuos, energisk, inderlig, varm, heroisk og monumental. Den er fullendt.

Beethoven: Symfoni nr. 5 «Skjebnesymfonien»

Den ikoniske åpningen fra Beethovens femte symfoni blir ofte beskrevet som skjebnen som banker på døren. Ludwig van Beethovens (1770-1827) egne skjebne var at han skulle miste hørselen. Hørselen var allerede veldig svekket da han komponerte Symfoni nr. 5.

I løpet av andre verdenskrig ble symfonien brukt som et symbol på seier, både fordi bokstaven V ble brukt som et symbol på kampvilje og at morsekoden har samme rytme som symfoniens åpningsmotiv. Det ga budskapet i symfonien enda mer tyngde. Menneskers skjebne er ikke alltid rettferdig, men man kan velge hvordan man takler motstanden kan man. Symfonien starter mørkt og tragisk, i c-moll, men ender triumferende i C-dur.