Klaus Mäkelä
Leif Ove Andsnes Béla Bartók
Ludwig van Beethoven

Da Ludwig van Beethoven (1770–1827) bergtok det wienerske konsertpublikummet på 1790-tallet, var det som en fantastisk utøver av sin egen musikk. Da hans Pianokonsert nr. 5 var ferdig i 1811, hadde han mistet så mye av hørselen at han ikke kunne spille selv.

Ingen vet hvem som begynte å kalle Pianokonsert nr. 5 “Keiserkonserten”, men tilnavnet har blitt stående. Beethoven åpnet pianokonserten på en helt ny måte – etter noen akkorder fra orkesteret får solisten briljere på egen hånd i den majestetiske innledningen.

Høsten 1940 emigrerte Béla Bartók (1881-1945) fra Ungarn til USA sammen med kona, og de bosatte seg i New York. De neste årene ble preget av alvorlige helseproblemer. Bartók hadde mange kjente i byen og var en ettertraktet foreleser, men som komponist var han nokså ukjent.

Under et sykehusopphold fikk han besøk av dirigenten Serge Koussevitzky, som bestilte et verk til Boston Symfoniorkester. Konsert for orkester ble uroppført i 1944 med stor suksess, sterkt inspirert av folkemusikk og med solistoppgaver for mange av orkestermusikerne.