Pjotr Tsjajkovskij Variasjoner over et rokokkotema

Pjotr Tsjajkovskijs Variasjoner over et rokokkotema ble skrevet i 1877. Ennå i dag forskes det på tilblivelseshistorien. Ved urfremføringen i Moskva samme år, var det ikke Tsjaikovskijs originalpartitur som ble brukt, men en versjon utarbeidet av solisten, Wilhelm Fitzenhagen. Da verket ble publisert et drøyt år senere, var det også i Fitzenhagens versjon. Tsjaikovskij (1840-1893) ser ut til å ha mislikt denne innblandingen i notene, men forfulgte likevel ikke saken. Kanskje slo han seg til ro med den suksessen Rokokkovariasjonene nå engang ga ham?

«… jeg har gleden av å fortelle deg at jeg gjorde stort inntrykk med dine cellovariasjoner. Publikum var så begeistret at jeg ble innkalt tre ganger, og jeg mottok til og med stormende applaus underveis. Liszt sa til meg at han beundret meg, at jeg spilte superb, og om din komposisjon sa han: endelig noe god musikk igjen. Jeg kommer til å ha stor suksess med dette stykket overalt, og jeg vil derfor alltid ha det på repertoaret som et bravurstykke.»

Fitzenhagen i brev til Tsjaikovskij etter fremføring i Wiesbaden i 1879

Det var først i 1941, nærmere femti år etter Tsjaikovskijs død, at skisser og noter fra hans hånd ble rekonstruert. Det er kjent at Tsjaikovskij brukte Fitzenhagen som rådgiver for flere celloverk. Hadde Fitzenhagen kanskje fått tillatelse til å gjøre endringer? Hadde Tsjaikovskij invitert til et samarbeid i større grad enn det overleverte kilder kan fortelle om, men angret seg når det kom til stykket?

Et tett samarbeid mellom komponist og utøver i en komposisjonsprosess er slett ikke uvanlig i dag. Slik får komponistene innspill og ikke minst instrumentkunnskap fra sine musikere. Men hvem som skal sitte igjen med æren og rettighetene til verket, kan nok likevel være en utfordring å bestemme.

Men hvorfor et rokokkotema midt i romantikken? Mozart var et ideal for Tsjaikovskij, og rokokkoen var en epoke som strakte seg inn i Mozarts levetid. Når Tsjaikovskij skriver et tema i rokokkostil, er det en stil Mozart selv hentet inspirasjon fra. Temaet bearbeides gjennom åtte variasjoner i Tsjajkovskijs originalversjon, sju i Fitzenhagens, som er den vi hører. Instrumenteringen er for strykere, treblåsere og horn, en besetning som tilsvarer et 1700-talls orkester.