‘Nedbrenningen av Hoftheater i München, stedet der Tristan og Meistersinger ble urfremført, og hvor jeg for 73 år siden hørte Freischütz for første gang, hvor min far satt i 49 år som førstehornist i orkesteret, hvor jeg mot slutten av livet opplevde at mine største drømmer ble oppfylt med ti Strauss-produksjoner – dette var den største katastrofen jeg har opplevd i mitt liv, og for dette kan det ikke finnes noen trøst og, i min alder, ikke noe håp…’ (Richard Strauss)
Richard Strauss (1864-1949) var en gammel mann da han komponerte Metamorphosen mot slutten av den andre verdenskrig i 1945. Selv om Strauss’ forhold til styresmaktene i Nazi-Tyskland på 1930- og 1940-tallet har vært omdiskutert og kritisert, er det ingen tvil om at krigens grusomheter gikk sterkt inn på ham, og det ser ut til at bombingen av teaterhuset i München i 1943 var det som satte i gang en av hans aller siste kreative skaperprosesser. Skissene ble i 1945 omarbeidet til verket Metamorphosen – et unikt og usedvanlig gripende verk, som viser seg ikke bare å være til minne om et nedbrent teaterhus, men en hel kulturarvs rykte som var blitt bombet sønder og sammen i en meningsløs og forferdelig krig. Det blir særlig tydelig når Strauss siterer sørgemarsjen fra Beethovens Symfoni nr. 3 ‘Eroica’ med innskriften ‘IN MEMORIAM’ i notematerialet.
Strauss bruker en helt unik besetning i dette verket. Han bruker de 23 strykerstemmene både for å frembringe en mektig klangmasse og for å utforske sitt avanserte og finurlige kontrapunkt. Tittelen på verket har mange lag, særlig forhistorien tatt i betraktning, men kan også tolkes i rent komposisjonsteknisk henseende. Metamorfosen var Strauss’ foretrukne formmodell i en tid da nye og mer radikale formkonsepter preget den musikalske modernismen rundt ham. Også i Metamorphosen utvikler hele verket seg gradvis fra små melodiske ideer som forvandles sakte, men sikkert gjennom verket. Uttrykket er, naturlig nok, preget av sorg og resignasjon, men det finnes også glimt av håp i et av den gamle komponistens aller siste mesterverk.
Metamorphosen ble urfremført i Zürich i 1946 av Paul Sacher og Collegium Musicum Zürich. Strauss dirigerte selv de siste prøvene før konserten.
(Tekst: Thomas Erma Møller)