Klaus Mäkelä
Janine Jansen Jean Sibelius
Richard Strauss

Lars Petter Hagen (f. 1975) skrev Kunstnerens fortvilelse foran de antikke fragmenters storhet for Oslo-filharmonien, som urfremførte verket i 2010. Tittelen er hentet fra en berømt tegning av Johann Heinrich Füssli der en kunstner begraver ansiktet i hendene foran romerske ruiner – uoppnåelig vakre i all sin forgjengelighet. Hagens ruiner er Richard Strauss’ og Gustav Mahlers musikk, og utgangspunktet for stykket er Mahlers tredje symfoni. Som antikkens kunstnere etablerte de rammer for sin kunstform som ettertidens komponister må forholde seg til.

Jean Sibelius (1865–1957) begynte med fiolintimer da han var 14 år, og ble snart fullstendig oppslukt av instrumentet. Det neste tiåret var hans drøm å bli konsertfiolinist, men til slutt ga han opp og satset i stedet på komposisjon. Sibelius’ Fiolinkonsert ble hans ulykkelige kjærlighetserklæring til fiolinen, og første versjon var så teknisk vanskelig at solistene ikke mestret utfordringene. Den ble etter hvert en av de mest populære fiolinkonsertene, med helt ulike satser som spenner fra en kjølig innledning til en sprudlende intens avslutning.

Richard Strauss (1864–1949) nådde på 1890-tallet nye høyder som dirigent og komponist. Han fullførte i 1898 det symfoniske diktet Ein Heldenleben i Berlin, der han hadde blitt ansatt som dirigent for hoffoperaen. Også Strauss måtte forholde seg til fortidens mesterverk – særlig til Beethovens tredje symfoni Eroica. Begge verk tar for seg det heroiske og heltens liv, Eroica skulle opprinnelig tilegnes Napoleon. Mye tyder på at Ein Heldenleben er et slags selvportrett der Strauss beskriver seg selv, sin kone og sine argeste kritikere i musikken.