"Jeg er ikke mindre interessant enn Napoleon," skal Richard Strauss (1864-1949) ha sagt om seg selv, og mye tyder på at komponisten brukte sin egen person som inspirasjonskilde da han komponerte kulminasjonen av sin storslagne tonediktproduksjon – Ein Heldenleben (1898). Selv om Strauss tilbakeviste at musikken handlet om ham, inkluderte han en rekke sitater fra sine egne verk i det episke tonediktet. Strauss hadde videreutviklet og perfeksjonert tonediktsjangeren gjennom en rekke verk på 1880- og 90-tallet og Ein Heldenleben inneholder hans aller mest avanserte, varierte og fargerike orkesterbehandling.
Ein Heldenleben er gjennomkomponert og har ingen pauser mellom satsene foruten den dramatiske fermaten mellom første og andre sats. Likevel er tonediktet delt inn i seks deler, navngitt av komponisten selv. Første del er ‘Helten’. Her presenteres det heroiske temaet som følger helten gjennom hele verket – en teknikk Strauss hadde lært av Wagner og den såkalte ledemotivteknikken i hans operaer. Deretter presenterer Strauss ‘Heltens motstander’, ‘Heltens kompanjong,’ ‘Helten i kamp,’ ‘Heltens kamp for fred,’ ‘Heltens tilbaketrekning fra denne verden og fullendelse’ gjennom et intenst og levende symfonisk drama. Her er det bare å stålsette seg for ekte symfonisk ‘action’ fra første til siste tone.
Ein Heldenleben ble urfremført i Frankfurt i 1899 med komponisten selv som dirigent.