Klaus Mäkelä
Ilya Gringolts Igor Stravinskij
Richard Strauss

Carlo Gesualdo (ca. 1566–1613) var sin tids mest kontroversielle komponist og brukte musikalske virkemidler som først ble utbredt i moderne tid, som dissonanser og kromatikk. Igor Stravinskij (1882–1971) omtalte Gesualdo som “en av de mest personlige og originale musikerne innen min kunstform”. I 1960 “gjenkomponerte” han tre Gesualdo-madrigaler til 400-årsjubileet for hans fødsel (fødselsåret har siden blitt endret), med tittel Monumentum per Gesualdo. Verket spilles i sammenheng med fire av Gesualdos egne motetter.

Italienske Pietro Locatelli (1695–1764) var en av 1700-tallets mest berømte fiolinvirtuoser. I 1733 fikk han utgitt en samling med tolv fiolinkonserter under overskriften L'arte del violino – “Fiolinens kunst”. Med disse konsertene forbløffet Locatelli publikum og satte en ny standard for fiolintekniske ferdigheter. Første og siste sats av hver konsert inneholder et soloparti, en capriccio med økende vanskelighetsgrad. Aller vanskeligst er soloene i konsert nr. 12, som komponisten kalte Labyrinten – “lett å gå inn i, vanskelig å komme ut av”.

Sommeren 1886 tilbrakte den 22 år gamle Richard Strauss (1864–1949) noen uker i Italia. Han rakk å besøkte Roma, Bologna, Napoli, Sorrento, Salerno og Capri, og underveis begynte han å skrive på et større orkesterverk basert på sine inntrykk. Hjemme i München fullførte han det som skulle bli det første av mange symfoniske dikt: Aus Italien – “Fra Italia”. Musikken minner om en symfoni med fire satser, som bekriver ulike steder på reisen: På Campagnaen, I Romas ruiner, På Sorrentos strender og Napolitansk folkeliv.