Ultima
Ilan Volkov Øyvind Torvund
Igor Stravinskij
Kristine Tjøgersen

I denne konserten møter vi tre komponister som alle utforsker orkesterklangen på nye måter. Felles for alle tre verkene er at de utfordrer hva et orkester kan være: ikke bare et ensemble av akustiske instrumenter, men også en kilde til drømmeaktige lydlandskap, elektroniske eksperimenter og fantasifulle forvandlinger.

Torvund: To stykker for orkester og elektronikk (urfremføring)

Øyvind Torvund (f. 1976) har bakgrunn som elgitarist og blander ofte akustiske og elektroniske lydkilder i sine komposisjoner. Han er både en nyskapende og eksperimentell komponist, som utforsker og leker med musikalske gester og klanger.

To stykker for orkester og elektronikk er en sambestilling mellom Oslo-filharmonien og WDR Symfoniorkester, i samarbeid med forskningssenteret IRCAM. I første stykke har Torvund sett for seg en drømmeaktig scene der ulver har tatt over en Wagner-opera. Stykke nr. 2 starter med en naiv og sentimental karakter, hvor elektronikken gradvis tar over lydbildet. Det elektroniske universet er inspirert av 70-talls science fiction-musikk.

På kveldens konsert får vi høre norgespremieren på verket.

Stravinskij: Le chant du rossignol

I det symfoniske diktet Nattergalens sang bruker Igor Stravinskij (1882-1971) materiale fra sin første opera Nattergalen. Mye tyder på at Stravinskij foretrakk det symfoniske formatet, der musikken talte for seg selv. Det var nettopp denne skepsisen til ballett og opera som motiverte ham til å skrive om Nattergalen til et symfonisk dikt.

Nattergalens sang hadde premiere i Geneva i 1919 og ble møtt med skepsis og kritikk. Verket inneholder mange av de typiske trekkene man forbinder med Stravinskijs musikk, som for eksempel utradisjonell bruk av dissonanser og instrumenter.

Tjøgersen: Wolpertinger

Kristine Tjøgersen (f. 1982) lar seg ofte inspirere av naturen i sine komposisjoner og prøver å formidle en natur- og sanseopplevelse gjennom musikken.

Wolpertinger er et fabeldyr som holder til i alpeskogene i Sør-Tyskland. Den har en kropp som består av forskjellige dyredeler, vanligvis vinger, gevir, en hale og hoggtenner, som er festet til kroppen til et lite pattedyr.

I dette verket har hun skapt om orkesteret til et nytt lyd-vesen, inspirert av taksidermistene som skapte myten om Wolpertinger. Humor, presisjon, skjønnhet og villskap er ord som kan beskrive verket. Tjøgersen ønsker å plassere publikum i en magisk skog der det er rom for både det bisarre og det vakre.

Kristine Tjøgersen er Oslo-filharmoniens huskomponist i 2026-29 og i kveld får vi høre norgespremieren på verket Wolpertinger. Verket er en sambestilling mellom Oslo-filharmonien, WDR Symfoniorkester og Kristiansand Symfoniorkester.

Produseres i samarbeid med Ultima og IRCAM.