Igor Stravinskij Monumentum pro Gesualdo di Venosa ad CD annum
Skrevet av Bodil Maroni Jensen
Inni denne lange tittelen finner vi navnet Gesualdo, en komponist kjent for sine flerstemmige madrigaler og motetter. Madrigalene har verdslige tekster, motettene religiøse. Gesualdo skrev disse sangene på slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, kunstferdig utformet for fem, seks eller syv stemmer. Det bemerkelsesverdige med dem, særlig den gang, var at melodilinjene møttes i uvante dissonanser og at det musikalske uttrykket illustrerte tekstinnholdet på en ganske direkte måte. Musikken hadde ikke veldig lang levetid etter komponistens død, men på 1900-tallet ble den gjenoppdaget. Nå virket Gesualdo nærmest moderne med sin bramfrie bruk av alle slags samklangs-intervaller.
Lenge trodde man at Carlo Gesualdo (1566-1613) var født i 1560. Dermed ble det en firehundreårsmarkering i 1960, og den russiske komponisten Igor Stravinskij skrev ved denne anledning en hyllest til sin tidligere kollega. Han valgte ut tre av Gesualdos verdslige madrigaler og orkestrert dem slik at forskjellige instrumenter overtar for hverandre i å føre melodilinjen videre. Han søker ikke klanglig enhet, men fargespill – med oboer, fagotter, horn, trompeter, tromboner og strykere. Det er som et lite sveip gjennom musikkhistorien, for Stravinskij har også lagt noe til etter eget hode – slik at det klinger både renessanse, romantikk og modernisme.
Stravinskijs tre instrumentalversjoner blir fremført omringet av fire av Gesualdos originale madrigaler. Tekstene er korthugget prosa som handler om sorg, lengsel, lidelse, pine og livets sørgelige skjebne. Kanskje også anger, har man spurt seg opp gjennom historien. For Carlo Gesualdo står også bak musikkhistoriens mest berømte mord, på konen, hennes elsker og et barn. Resten av livet fikk Gesualdo en tjener til å gi ham daglige piskeslag. Samtidig fortsatte han å komponere sin intrikate vokalmusikk der melodilinjene snor og vrir seg nærmest kvelende rundt hverandre og stiller teksten åpent, men gåtefullt til skue.
Tørk tårene fra dine vakre øyne
Jeg må gråte alene, mens smerten tar livet av meg
Gesualdo: Asciugate i begli occhi
Stravinskij: Asciugate i begli occhi
Gesualdo: Gioite voi col canto
Stravinskij: Ma tu, cagion di quella
Gesualdo: Itene o miei sospiri
Stravinskij: Beltà poi che t'assenti
Gesualdo: Moro, lasso, al mio duolo