Premieren i Paris på Igor Stravinskijs (1882–1971) ballettmusikk til Ildfuglen sommeren 1910 ble begynnelsen på berømmelsen for en av 1900-tallets alle største komponister. I løpet av årene som fulgte ble han et verdensnavn med «oppfølgerne» Petrusjka og Vårofferet. Paris skulle bli hovedbasen for Stravinskij helt frem til 1939, da han flyttet til USA.
Ideen til Stravinskijs Fiolinkonsert ble unnfanget ved et restaurantbord i Paris i 1931. Komponisten hadde mottatt bestilling på en fiolinkonsert, men var usikker på om han kjente instrumentet godt nok. Fiolinisten Samuel Dushkin var blitt hentet inn som rådgiver og fremtidig solist, og de to fant tonen både kunstnerisk og personlig.
Under en lunsj med Dushkin skrev Stravinskij ned en akkord på servietten og spurte om det gikk an å spille den på fiolin. Dushkin hadde aldri sett en akkord med så stort spenn skrevet for instrumentet sitt, og svarte bestemt nei. «Så synd,» svarte Stravinskij. Dushkin tok med seg servietten hjem, der han til sin overraskelse fant ut at akkorden var relativt enkel å spille.
Denne «ekstreme» akkorden innleder hver av de fire satsene i fiolinkonserten. Dushkin urfremførte den i Berlin i 1931 med Stravinskij som dirigent. Musikken har blitt beskrevet som «nybarokk», og klinger svært forskjellig fra ballettmusikken som gjorde ham berømt. Men også fiolinkonserten er rik på orkesterfarger og rytmer, og ti år etter premieren ble musikken brukt i en suksessrik ballettforestilling.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)