Igor Stravinskij Feens kyss - Divertimento

Skrevet av Bodil Maroni Jensen

En billedkunstner vil kanskje kunne se musikk der andre hører den. I hvert fall var det scenografen Alexandre Benois som ønsket å presentere Tsjaikovskij «slik Stravinskij ser ham». Han hadde lenge villet å gjøre noe med «onkel Pjotrs» musikk, og hadde laget seg en liste med et utvalg av Tsjaikovskijs stykker. De kunne brukes som utgangspunkt for en ballett, mente han, og så kunne det legges en historie oppå. Da danseren Ida Rubinstein planla forestillinger til sitt nye ballettkompani i Paris, i konkurranse med Diaghilevs Ballets Russes, ble det gjort en avtale med Igor Stravinskij. Benois presenterte sin idé for ham, og minnet om at det ville være 35 år siden Tsjaikovskij døde når den nye balletten skulle ha premiere. Kunne ikke balletten bli en hommage til Tsjaikovskij?

Stravinskij gikk med på idéen. Han brukte noen av stykkene Benois hadde foreslått, og la til flere selv. Han ønsket ikke å bruke musikk som var orkestrert av Tsjaikovskij. Dermed ble det klaverstykker og sanger som utgjorde det musikalske materialet. Og historien «som ble lagt oppå», var Isjomfruen av H. C. Andersen, eventyret om den besatte isbredronningen som en gang gjorde et lite barn sitt med et kyss og som stjeler den voksne Rudy tilbake akkurat når han har funnet lykken med sin kjæreste.

Balletten Feens kyss hadde premiere i 1928. Senere arrangerte Stravinskij et utdrag av musikken for fiolin og piano. Denne versjonen, Divertimento, instrumenterte han igjen for orkester. Her er dramatikken borte. Isjomfruen er ikke lenger inne i bildet. I musikkens sødme kan man i stedet tenke seg at Rudy får sin kjære, omgitt av is og snø oppi fjellene i Sveits, der handlingen finner sted.

Det er fristende å si at like sammensatt som tilblivelseshistorien til dette Divertimento’et er, er også musikken. Stravinskij skriver seg ubesværet ut og inn av Tsjaikovskijs temaer og sjonglerer med forskjellige stilarter. Her er mye romantikk, litt jazz – om man legger godviljen til, humor, folkemusikk, flørtende modernisme, spretten neoklassisisme og litt varieté. Hele tiden lett og svevende. Musikk for dansere og drømmere.