Markedsplassen i St. Petersburg yrer av liv. Det er ‘maslenitsa’ og alle har samlet seg for å dele siste nytt, handle ferske grønnsaker og høre lirekassen spille. Blant folk og fe og utallige salgsboder viser dukkemakeren, ‘den gamle magikeren,’ frem sine nyeste marionetter. Petrusjka, Ballerinaen og Maureren danser i det lille treteateret han har bygget til dem. Det ingen vet er at de tre dukkene snart skal innlede et intenst trekantdrama og dramatisk liv, uten en tråd! Petrusjka er forelsket i Ballerinaen, men hun vil heller ha den høye og mørke Maureren. Fortvilet utfordrer Petrusjka sin motstander til duell, men taper og blir til slutt drept av Maureren. Folkemengden står forferdet og ser på, men dukkemakeren forsikrer dem om at de bare er dukker – inntil Petrusjkas spøkelse stiger opp og hånler en siste gang …
Eventyret om Petrusjka, som finnes i mange varianter over hele Europa, passet Igor Stravinskij (1882-1971) som hånd i hanske. Han hadde akkurat komponert eventyrballetten Ildfuglen til Michel Fokines koreografi og i samarbeid med Sergej Diaghilevs kompani Ballets Russes i Paris, anført av stjernedanseren Vaslav Nijinskij. I Petrusjka fortsatte det fruktbare samarbeidet, og Stravinskij kunne nok en gang bruke elementer av russisk folkemusikk i et fantasifullt eventyr. I fantasienes verden finnes det ingen grenser, og for Stravinskij åpnet det en mulighet for å eksperimentere med hittil uhørte komposisjonsteknikker og stilelementer.
Stravinskij brukte ulike teknikker for å få frem dobbeltheten i Petrusjka som dukke og menneske. For det første bygget han på forgjengerne Mikhail Glinkas og Nikolai Rimskij-Korsakovs triks med å sammenstille enkle diatoniske folkemelodier med kompleks ‘fantasifull kromatikk’. Stravinskij gikk imidlertid et skritt lenger og brukte gjerne to eller flere tonearter samtidig – bitonalitet eller polytonalitet – for å vise dualiteten, både i hovedkarakteren selv og mellom virkeligheten og fantasien. Aller mest slående er nok likevel Stravinskijs usedvanlig fargerike, fantasifulle og finnyanserte bruk av orkesteret. Stravinskij var en mester i orkestrering, enten han skulle frembringe lydene og stemningene fra markedsplassen med utrolig presisjon eller skape en fantastisk lydverden der eventyret kunne utspille seg.
Petrusjka ble urfremført i Paris i 1911, men senere revidert av komponisten og presentert i ny drakt i 1947. Sammen med Ildfuglen og Vårofferet var denne magiske balletten med på å forme musikkens utvikling langt inn på 1900-tallet.
(Tekst: Thomas Erma Møller)