Tarmo Peltokoski
Jan Lisiecki Richard Wagner
Sergej Prokofjev

Richard Wagner (1813–1883) slo gjennom med operaen Den flyvende hollender i 1843. I de neste tiårene revolusjonerte han musikkteateret og ble en av sin tids mest innflytelsesrike kunstnere uansett kunstform. Wagners ouverturer står godt på egne ben som orkesterstykker, og på programmet står to av de mest berømte: Ouverturen til Tannhäuser innledet en av Wagners første store suksesser, som ble urfremført i Dresden i 1845. Både den og Mestersangerne i Nürnberg fra 1868 handler om middelalderens sangere og diktere.

Sergej Prokofjev (1891–1953) var bare 22 år da han skrev sin Pianokonsert nr. 2 i 1913. Han skrev den til minne om en venn ved St. Petersburg-konservatoriet som hadde tatt sitt eget liv samme år. Sergej Prokofjev reiste ut av Russland ved starten av revolusjonen i 1917 og manuskriptet til Pianokonsert nr. 2 gikk siden tapt i en brann. I 1923 gjenskapte Prokofjev konserten fra hukommelsen med en del forandringer. Den nye versjonen ble urfremført i Paris i 1924 med komponisten ved pianoet.

Richard Strauss (1864–1949) hørte Wagners operaer for første gang som tiåring, og de ble en av hans viktigste inspirasjonskilder. Strauss ble en slags arvtaker til Wagner, men i motsetning til forbildet opplevde han sine første suksesser med orkestermusikk i konsertsalen. Mens operaene Salome og Elektra sjokkerte publikum med krasse toner og blodig handling, ble Rosenkavaleren en umiddelbar publikumssuksess ved premieren i 1911, med handling lagt til Wien og dertil passende wienervals. Orkestersuiten er fra 1944.