‘Jeg har i alle fall lært meg å orkestrere,’ uttalte Richard Strauss (1864-1949) lakonisk under generalprøven til urfremføringen av En Alpesymfoni i Berlin i 1915. Få komponister har mestret alle kriker og kroker av orkestreringskunsten bedre enn nettopp Strauss. Evnen til å portrettere karakterer, hendelser eller følelser uhyre presist og detaljert kom til nytte både i tonediktene og i operaene.
En Alpesymfoni er ett av Strauss’ aller mest omfattende verk – både i omfang og uttrykksregister. Her bruker Strauss et stort orkester på hele 125 musikere og utnytter orkesterets klanglige muligheter til fulle. Verket er en blanding av tonedikt og symfoni – en programsymfoni der Strauss har gitt alle delene beskrivende titler for å gi lytteren en klar idé om intensjonen bak den musikalske utviklingen. Strauss utforsket, kort og godt, hvor uttrykksfullt og detaljert symfoniorkesteret kunne gi klang til en klatretur i Alpene.
Verket begynner i nattens mulm og mørke med et dypt klangteppe som langsomt brer seg ut i orkesteret før messinginstrumentene minner om fjellklatringen som venter. Etter soloppgang er det bare å ta sekken på ryggen og begynne oppstigningen. Musikken følger fjellturen minutt for minutt fra soloppgang til solnedgang, og her klinger naturen, opplevelsene og den eleverte menneskesjelen med full kraft. På veien høres kubjeller og fuglekvitter, og den friske fjelluften fyller øregangene, men foran ligger ikke bare pastoral idyll og vidunderlige vyer, men også lumske isbreer, forrædersk tåke og attpåtil en skikkelig fjellstorm.
En Alpesymfoni ble urfremført i Berlin i 1915 med Dresden Hofkapelle og med komponisten selv som dirigent.
Inndeling:
1. Natt
2. Soloppgang
3. Oppstigningen
4. Inngang i skogen
5. Vandring ved bekken
6. Ved fossen
7. Tilsynekomst
8. På blomstrende enger
9. På alpebeitet
10. Gjennom tykt buskas på feil sti
11. På isbreen
12. Farefulle øyeblikk
13. På toppen
14. Utsikt
15. Tiltakende tåke
16. Solen blir gradvis dekket til
17. Elegi
18. Stille før stormen
19. Torden og storm, nedstigning
20. Solnedgang
21. Uttoning
22. Natt
(Tekst: Thomas Erma Møller)