På slutten av 1800-tallet perfeksjonerte Richard Strauss (1864-1949) tonediktet. Med datidens mest moderne og intrikate orkestrering ga han assosiasjonsrike musikalske uttrykk til fortellinger, forestillinger og ideer. Dette tonespråket er som skapt for musikalsk portrettering av den legendariske forføreren Don Juan.
Samtidig har Strauss gitt plass til et mer sammensatt og tvetydig karakterportrett enn man kunne forvente. Strauss’ utgangspunkt var ikke de gamle fortellingene om Don Juan fra renessansen, men Nikolaus Lenaus ufullendte Don Juans Ende fra 1844, der forføreren blir deprimert over aldri å finne den ideelle kvinnen og ender opp ensom, melankolsk og suicidal.
I Don Juan bruker Strauss orkesteret og en rik melodisk og harmonisk palett. Her klinger hans forføreriske evner og notoriske jag etter kvinner, men også hans tvil og utilfredshet, og til slutt desperasjon og depresjon. Don Juan ble urfremført i Weimar i 1889.
(Tekst: Thomas Erma Møller)