Johannes Brahms Symfoni nr. 3

Johannes Brahms (1833−1897) skrev sin tredje symfoni sommeren 1883, og den ble urfremført av Wien-filharmonien i desember samme år. En av 1800-tallets store kunstneriske feider satte preg på arrangementet: Tilhengerne til Richard Wagner, (som hadde gått bort tidligere samme år) skal ha prøvd å forstyrre konserten, og det utviklet seg til håndgemeng mellom dem og Brahms’ beundrere.

Om Brahms’ musikk fortsatt var omstridt, hadde komponisten selv kommet seg gjennom mye av sin egen indre strid på dette punktet i livet. Han hadde tidlig blitt utpekt som Beethovens etterfølger, og bar lenge på et stort forventningspress. Han brukte over 20 år på arbeidet med sin Symfoni nr. 1, som omsider ble urfremført i 1876.

Å få den første symfonien ut av systemet gjorde nok komponisten godt på flere måter. Han fikk bekreftet for seg selv at han var i stand til å mestre orkestermusikkens mest ambisiøse format, og kunne møte nye utfordringer rik på selvtillit. I 1877 skrev han sin andre symfoni i løpet av noen solrike sommermåneder.

Brahms’ tredje symfoni ble til på lignende måte, i løpet av fire intense måneders sommerferie i byen Wiesbaden. Og symfonien bærer preg av å ha blitt skrevet i et uavbrutt arbeidsløp; de fire satsene har mange forbindelser til hverandre. Brahms’ nære venninne Clara Schumann skrev til komponisten at de fire satsene fremstod som ett sammenhengende stykke, «som ett hjerteslag».

Et sentralt motiv som binder symfonien sammen er tonerekken F-ass-F, som for Brahms symboliserte livsmottoet frei aber froh – «fri, men lykkelig». Mottoet var en vri på mottoet til vennen og fiolinisten Joseph Joachim, som var F-A-E eller frei aber einsam − «fri, men ensom». Brahms hadde hverken familie eller en høy stilling, men gledet seg over livet som fri kunstner.

Brahms’ Symfoni nr. 3 har stått stødig på symfoniorkesternes repertoar helt siden den var ny. Nr. 3 har i enda større grad enn hans tre andre symfonier hatt innflytelse også utenfor konsertsalen. Den tredje satsen, Poco allegretto, har inspirert så ulike artister som Frank Sinatra, Stevie Wonder og Carlos Santana. Symfonien har også dukket opp i en rekke filmer, i videospill og i TV-serien Hotell i særklasse.