Sebastian Weigle
Oslo Filharmoniske Kor Johannes Brahms

Johannes Brahms (1833−1897) var 31 år gammel da han mistet moren i februar 1865. Han stod henne svært nær, og Brahms børstet støvet av en idé han hadde hatt liggende noen år om å skrive en dødsmesse – et rekviem. Ideen kan ha stammet fra hans første og viktigste mentor, Robert Schumann. Schumann og Brahms møttes i 1853, men allerede året etter ble han innlagt på mentalsykehus der han døde to år senere. Det kom senere frem at Schumann planla å skrive et rekviem på tysk, og det er mulig han delte ideen med Brahms.

I stedet for å bruke den latinske messeteksten valgte Brahms ut tekstene fra Luthers tyske bibel. Det viktigste for Brahms var ikke hyllest av eller forbønn for de døde, men å trøste og oppmuntre de gjenlevende. En av tekstene er fra Jesaja 66:13: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.» Verket begynner med et vers fra Bergprekenen (Matt. 5:4): «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» Ordet «salig» (selig) åpner og avslutter også syvende og siste sats. Ein deutsches Requiem ble urfremført i sin helhet i Bremen i 1868.