Simone Young
Sheku Kanneh-Mason Johann Sebastian Bach
Johannes Brahms

I 1738 ble komponisten Carl Philip Emanuel Bach ansatt ved kronprins Fredriks hoff i Berlin – to år senere ble Fredrik kronet til konge av Preussen. I 1747 kom Carl Philips far Johann Sebastian Bach (1685–1750) på besøk og imponerte kongen med sitt spill. Kong Fredrik ga J.S. Bach en utfordring – å skrive en seksstemt fuge over en gitt melodi. Resultatet ble et mesterverk – kjent som Ricercar fra Det musikalske offer. Stykket har siden blitt arrangert av en rekke komponister, med Anton Weberns orkestrering fra 1935 som en av de mest spilte.

Edward Elgars (1857–1934) berømmelse tok av under den edvardianske æraen, en sorgløs britisk storhetstid oppkalt etter kong Edward VII, som regjerte fra 1901 til 1910. Elgar ble i løpet av tiåret den første engelskmann på flere hundre år som oppnådde internasjonal anerkjennelse som komponist. Fra 1914 knuste Første verdenskrig drømmer og fremtidshåp både i Stobritannia og resten av Europa. Elgars Cellokonsert fra 1919 bærer i seg mye av sorgen komponisten bar på i etterkrigsårene, men stemningen lysner utover i verket.

Johannes Brahms (1833−1897) Symfoni nr. 3 ble til i løpet av en intens arbeidsferie sommeren 1883. De fire satsene har mange forbindelser til hverandre, og Brahms’ nære venn Clara Schumann skrev til ham at de fremstod som ett stykke, «som ett hjerteslag, hver av dem en juvel». Om den tredje satsen skrev hun at «den fremstår som en perle, men den er grå, omgitt av en melankoliens tåre …» Innledningen til symfonien har fellestrekk med den tredje symfonien til hennes avdøde ektemann og Brahms’ mentor Robert Schumann.