Jean Sibelius Pan and Echo; Dance Intermezzo
Jean Sibelius hentet ofte inspirasjon fra mytologi, som oftest fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Det korte symfoniske diktet Pan og Ekho er en av de få anledningene der han tar utgangspunkt i gresk mytologi.
Skrevet av Fred-Olav Vatne
Zevs dro ifølge mytene ofte fra Olympen for å besøke nymfer på jorden. Kona Hera var sjalu og prøvde å avsløre ham, men nymfen Ekho hadde fått i oppdrag av Zevs å avlede henne med lange samtaler. Hera ble rasende og forbannet Ekho så hun bare kunne gjenta det andre hadde sagt.
I en annen historie blir Pan, guden for villmarken, hyrdene og naturens musikk, forelsket i Ekho. Hun avviser ham og flykter, og han blir rasende. Pan oppildner følget sitt til å jage etter henne, og i vilt raseri overfaller de Ekho og river henne i stykker.
Alle mytene om Ekho har den samme triste slutten – at bare stemmen blir igjen og at den lever videre i naturen som naturfenomenet ekko. Ekkoet har en lang historie som musikalsk spesieleffekt, og Sibelius benytter den også i dette tonediktet.
Sibelius skrev Pan og Ekho omtrent samtidig med det lengre og mer kjente symfoniske diktet Pohjolas datter. Også der er temaet forelskelse og avvisning fra mytologien – vismannen Väinämöinen prøver å vinne hjertet til Pohjolas vakre datter, men blir avvist og latterliggjort.
Pan og Ekho varer bare omtrent fem minutter, men spenner over et stort spekter av stemninger. Stykket begynner med en fredelig idyll, fortsetter med en gåtefull sekvens der Ekho er tydelig til stede i musikken. Mot slutten øker tempoet og temperaturen i musikken voldsomt.