Jean Sibelius (1865–1957) fikk sitt store gjennombrudd som komponist med urfremførelsen av det monumentale verket Kullervo for kor, solister og orkester i Helsinki i 1892. Konserten markerte starten på Sibelius’ unike posisjon som en sentral skikkelse for finsk nasjonal identitet.
Temaene og tekstene i Kullervo er hentet fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Eposet bygger på muntlige tradisjoner som ble samlet av Elias Lönnroth og utgitt i bokform for første gang i 1835. Kalevala ble enormt viktig for finsk identitet og nasjonalfølelse utover 1800-tallet.
Sibelius ønsket å følge opp Kullervo-suksessen med en opera. Men arbeidet med opeaen gikk tregt, og sommeren 1894 dro han til Wagner-festspillene i Bayreuth for å fart på sakene. Det ble en mektig opplevelse, men etterpå stod det klart for ham at hans fremtid var orkestermusikk.
Høsten 1895 tok han frem igjen en idé fra en venn: å skrive musikk over Kalevalas historier om Lemminkäinen. Han utviklet ideen til å omfatte en syklus av symfoniske dikt, og tok utgangspunkt i musikk fra den påbegynte operaen.
Lemminkäinen er en fryktløs eventyrer og skjørtejeger, en slags finsk Don Juan. Sibelius’ Lemminkäinen utgjør ikke en sammenhengende fortelling, men løsrevede episoder. Sibelius er mer opptatt av å gjenskape stemningen og atmosfæren enn av å fortelle en historie.
Sibelius fullførte tonediktene vinteren 1896 og dirigerte selv urfremførelsen i Helsinki i april, en ny stor suksess. Anmelderne sammenlignet Lemminkäinen med Kullervo og diskuterte hvilket verk som var mest finsk. Jean Sibelius var selv i ferd med å definere hva finsk musikk er.
Det mest kjente av diktene er Tuonelas svane, der Lemminkäinen møter den gåtefulle svanen som vokter dødsriket. Svanen portretteres gjennom en berømt solo for engelsk horn. Dette tonediktet har blitt svært populært som et frittstående orkesterverk.
Det første orkesterdiktet beskriver Lemminkäinens eventyr når han prøver å vinne hjertet til en av jomfruene på en eksotisk, mytologisk øy. I de mørke diktene i midten reiser Lemminkäinen til dødsriket og blir drept der, men han blir vakt til live i den triumferende siste delen.
Jean Sibelius reviderte tonediktene etter premieren, men valgte å gi ut bare to av dem, Lemminkäinens hjemkomst og Tuonelas svane. I 1935 ble Lemminkainen og jomfruene på øya og Lemminkäinen i Tuonela utgitt, så de fire tonediktene kunne fremføres som en helhet.