Ideen til korsymfonien Klokkene fikk Rachmaninoff tilsendt fra en anonym avsender. Brevet inneholdt en russisk gjendiktning av Edgar Allan Poes dikt «The Bells», med en oppfordring om å skrive musikk til.
Diktet resonnerte i ham umiddelbart, i den russiske symbolisten Konstantin Balmonts versjon. De fire versene ble tonesatt i fire satser som ringer inn barndom, voksenliv, alderdom og død.
Verket er skrevet for tre solister, kor og stort orkester. Det klinger i klokker, orkestreringen etterligner klokker, det handler om minner som vekkes av klangen og om meldinger som er blitt sendt ut fra kirketårn i århundrer.
dombjellenes sølvskimrende klang, ringler som barnelatter
de gylne bryllupsklokkenes hellige klang
alarmklokkenes advarsel og rop om hjelp
begravelsesklokkene, insiterende, monotone
I forbindelse med urfremføringen i St. Petersburg i 1913, skrev Rachmaninoff en programomtale der han forteller om hvordan klangen fra kirkeklokkene dominerer alle byene han kjenner, Novgorod, Kiev, Moskva. Klokkeklangen akkompagnerer alle russere gjennom livet, og ingen komponist kan unnslippe å bli påvirket. Et av hans kjæreste minner er lyden av de fire klokkene i St. Sofia-katedralen i Novgorod, der mormoren tok ham med til gudstjeneste da han var liten. Han har alltid hatt denne klangen med seg siden, sølvskimrende tråder som minner om tårer.
Verket har også en mørk tråd som går igjennom det hele. På slutten av den frydefulle sledeturen i førstesats minner teksten plutselig også om søvn og glemsel. I annensatsen omskaper han dommedagshymnen «Dies irae», Vredens dag, til et romantisk tema, men undertonen klinger med. Tredjesatsen starter lett og sorgløst, men snart går alarmen i alle klokketårn. Jorden brenner! Vel er Rachmaninoff romantiker, men her klinger impresjonisten Maurice Ravel med. Hørte Rachmaninoff ballettmusikken til Daphnis et Chloé som ble fremført i Paris året før? Sistesatsen begynner med en sorgfull solo i engelsk horn, før de store, tunge begravelsesklokkene begynner å kime. Men helt til slutt lar Rachmaninoff de fire klokketonene han husket fra barndommen viske ut alle vonde tanker verket har vært innom.