Sergej Prokofjevs syvende symfoni ble urfremført i St. Petersburg i 11. oktober 1952. Prokofjev var alvorlig syk, og det skulle bli den siste gangen han viste seg offentlig. Helsen hans ble bare dårligere i tiden som fulgte, og 5. mars 1953 døde han – samme kveld som Josef Stalin, Sovjetunionens øverste leder. Og det var ikke bare dødsfallet som kom i skyggen av Stalin. Prokofjevs siste leveår ble sterkt preget av Sovjetunionens restriktive kulturpolitikk.
Sergej Prokofjev begynte tidlig å komponere, og i tenårene stod han frem som en urokråke i det konservative musikkmiljøet i St. Petersburg. Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917, var han et kjent navn i hjemlandet, og berømmelsen var i ferd med å spre seg til Vesten. Han forlot Russland i kjølvannet av revolusjonen og ble boende i utlandet i mange år, først i USA og siden i Paris. Etter hvert begynte han å lengte hjem, og på 1930-tallet flyttet han tilbake for godt.
De sovjetiske myndighetene hadde jobbet målrettet for å lokke den berømte komponisten hjem. De første årene var kunstnerisk fruktbare, og han hadde en relativt privilegert posisjon i en tid da mange kunstnere ble forfulgt av myndighetene – årene fra 1936 til 1938 ble kjent som Den store terroren. Men selv om Prokofjev var mer velvillig enn mange andre til å skrive musikk som priset regimet og dets politikk, møtte også han vanskeligheter i å få musikken sin fremført.
Sommeren 1941 invaderte Tykland Sovjetunionen. Krigen satte en helt ny dagsorden på alle samfunnsområder, selvsagt også for musikklivet. Prokofjev tilbrakte de neste årene i Georgia og Kasakhstan, og opplevde en større kunstnerisk frihet i disse årene. 13. januar 1945 dirigerte han urfremførelsen av sin Symfoni nr. 5, som skulle bli hans største suksess. Én uke senere besvimte han og fikk hjernerystelse da han falt. Han ble aldri helt frisk etter fallet.
Etter krigen skulle det bli vesentlig kaldere forhold for kunstnere og komponister i Sovjetunionen. Anført av byråkraten Andrej Zjdanov slo myndighetene hardt ned på de mest profilerte komponistene i landet. Både Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj ble anklaget for å skrive musikk i konflikt med sovjetiske idealer, og flere av verkene deres ble bannlyst. En planlagt operaoppsetning i St. Petersburg ble avlyst, og Prokofjev trakk seg stadig mer tilbake.
Da han skrev Symfoni nr. 7, var Prokofjevs helse alvorlig svekket. Han skrev symfonien for radioens barneavdeling, og brukte et tonespråk tilpasset unge lyttere. Musikken kan minne om ballettmusikken til Askepott eller Romeo og Julie. Etter urfremførelsen fikk han et varmt brev fra sin gamle rival Sjostkovitsj: “Jeg ønsker deg minst hundre nye år til å leve og skape. Å lytte til verk som din syvende symfoni gjør livet enklere og rikere på gleder.”