Christian Măcelaru
Oslo Filharmoniske Kor Karol Szymanowski
Sergej Prokofjev

Karol Szymanowski (1882–1937) reiste mye og skapte et originalt tonespråk, inspirert av blant annet gresk historie, musikk fra Midtøsten og reiser i Nord-Afrika. I 1919 bosatte han seg i Warszawa og fant nye inspirasjonskilder i polsk folkemusikk og eldre polsk kirkemusikk.

Etter at Szymanowskis niese døde i 1925, var han mye sammen med sin sørgende søster. Teksten i Stabat mater beskriver Marias sorg ved Jesu kors, og basert på en polsk versjon av teksten skapte Szymanowski et av 1900-tallets mest særpregede korverk. Musikken uttrykker et rikt spekter av sorgens følelser, fra fortvilet sinne i andre sats til hjerteskjærende lengsel i fjerde sats, der kor og solister synger helt neddempet uten orkester.

En hyllest til den menneskelige ånds storhet

Etter mange år i utlandet flyttet Sergej Prokofjev (1891–1953) tilbake til Sovjetunionen på 1930-tallet. Prokofjev skrev sin Symfoni nr. 5 sommeren 1944, og premieren i Moskva i januar 1945 sammenfalt med et vendepunkt i den sovjetiske krigsinnsatsen. Han beskrev selv symfonien som “en hyllest til den menneskelige ånds storhet, til ære for det frie og lykkelige menneske”.

Musikken i Symfoni nr. 5 kan til tider minne om Prokofjevs ballettmusikk til Romeo og Julie, men i symfonien er dimensjonene enda større og kraftigere, ikke minst i den triumferende avslutningen av første sats. Symfonien ble en stor suksess, og etter krigen gikk den sin seiersgang i Vesten der den markerte høydepunktet for Prokofjevs berømmelse.