Vasily Petrenko
Nobuyuki Tsujii Sergej Prokofjev

Sergej Prokofjev (1891–1953) fikk tidlig rykte på seg i St. Petersburgs musikkmiljø for å være en rebell med enormt talent. Etter urfremførelsen av Pianokonsert nr. 2 i 1913 skrev en anmelder at publikum var lamslått av frykt, at hårene reiste seg og at de buet, men at om ti år kom alle til å måtte applaudere en komponist med stor anerkjennelse i Europa.

Sergej Prokofjev forlot Russland under revolusjonen i 1917, og manuskriptet til Pianokonsert nr. 2 gikk siden tapt i en brann. I 1923 gjenskapte Prokofjev konserten fra hukommelsen, men endret mye underveis. Den versjonen vi kjenner, som ble urfremført i Paris i 1924, er en av 1900-tallets mest intense og imponerende pianokonserter.

Fra 1918 til 1920 bodde Sergej Prokofjev i New York, og der begynte han mot slutten av 1919 på et av sine mest ambisiøse prosjekter: Operaen Den brennende engel, basert på en roman av russiske Valerij Brjusov. Handlingen er lagt til Tyskland på 1600-tallet og er et slags trekantdrama med samtidens mystisisme, fanatisme og hekseprosesser som bakteppe.

Prokofjev arbeidet med operaen i åtte år, men planer om å sette den opp i Berlin gikk i vasken, og han fikk aldri se den på scenen. Sommeren 1928 omarbeidet han materialet til en symfoni som ble urfremført i Paris året etter. I Symfoni nr. 3 kommer musikkens gnistrende energi og elegante mystikk til sin rett, og den er en av Prokofjevs mest populære symfonier.