De fleste av Johann Sebastian Bachs (1685−1750) kirkekantater ble komponert i Leipzig, men Der Himmel lacht! Die Erde jubilieret er komponert i Weimar, før Bach ble ansatt som kantor i Thomaskirken i Lepzig. Urfremførelsen fant sted i Weimar første påskedag i 1715. Bachs kantater er skrevet til bestemte høytider eller messer i kirkeåret, og Der Himmel lacht! Die Erde jubilieret er komponert nettopp til påskehøytiden og uttrykker den jublende gleden over oppstandelsen der solister, kor og orkester stemmer i jubelkoret. Teksten er skrevet av poeten Salomon Franck, som har skrevet sin egen tolkning av det bibelske påskebudskapet.
Den instrumentale sonaten som åpner kantaten, setter stemningen for det som skal komme, men fremføres også ofte som separat musikalsk nummer. Bach lar tre grupper − messingblåserne, treblåserne og strykerne − spille fanfarer mot og med hverandre i et stort, instrumentalt jubelkor. Som separat sats, kan sonaten minne om enkelte satser fra de berømte Brandenburgerkonsertene, og i uttrykk deler sonaten mange kjennetegn med det gledesprudlende åpningskoret i Juleoratoriet.
Kantaten ble fremført i alle fall tre ganger i Bachs levetid, inkludert to ganger i Thomaskirken i Leipzig.
(Tekst: Thomas Erma Møller)