J. S. Bach Kantate nr. 51 ‘Jauchzet Gott in allen Landen’
I mylderet av kantater Johann Sebastian Bach (1685-1750) komponerte for Thomas-kirken i Leipzig er få mer festlig, høytidelig og populær enn nr. 51 ‘Jauchzet Gott in allen Landen’ (1730).
Skrevet av Fred-Olav Vatne
Til denne eksalterte lovprisningen av Gud valgte Bach besetningen sopransolist og orkester, men på mange måter har verket to solister ettersom også trompetisten briljerer med virtuose passasjer og har fått en helt sentral plass i lydbildet. Ingen vet hvem som skrev teksten til kantaten, men inspirasjonen er bibelsk, blant annet fra Matteusevangeliet og fra Salme nr. 138 og 26.
Kantaten er inndelt i fem satser. De to jublende yttersatsene er begge sprudlende sopranarier til Guds ære, fulle av blendende koloraturkrumspring og virvlende virtuositet både i sang- og trompetstemmen. Midtsatsene – et resitativ, en arie og en koral – er mer dempede i uttrykket, men viser likevel en kompromissløs tro og forpliktelse overfor Gud. Alle satsene viser Bachs enestående evne til å berike teksten gjennom musikalske figurer som forsterker, understøtter eller kommenterer ordet. Midlene er gamle og enkle, men uttrykket likevel tidløst og universelt.
Kantaten ble ikke komponert til én bestemt søndag, slik Bach hadde for vane, men ble etter sigende fremført første gang i Leipzig i september 1730. De lærde strides likevel om musikken kan ha vært komponert tidligere, for eksempel til Christian, hertugen av Sachsen-Weisenfells, som Bach også skrev andre kantater til i løpet av de første tiårene av 1700-tallet. I alle tilfeller er ’Jauchzett Gott’ blant Bachs oftest fremførte og mest populære kantater den dag i dag.
Oversikt:
1. Jauchzet Gott in allen Landen (arie)
2. Wir beten zu dem Tempel an (resitativ)
3. Höchster, Höchster mache deine Güte ferner alle Morgen reu (arie)
4. Sei Lob und Preis mit Ehren (koral)
5. Alleluja (arie)
(Tekst: Thomas Erma Møller)