Johann Sebastian Bach (1685–1750) vokste opp i den tyske byen Eisenach, i en familie med mange musikere og komponister. Han fikk sin første musikkopplæring av faren, som var trompetist. Selv ble Johann Sebastian tidlig anerkjent som organist, og som 18-åring fikk han sin første organistjobb i Arnstadt. I 1707 flyttet han til Mühlhausen, der han skrev sine første kantater – korte verk for kor, solister og orkester med bibelsk eller sekulært tema.
Fra starten av karrieren var Bach i konflikt med omgivelsene på grunn av sine høye musikalske standarder, og han søkte stadig nye utfordringer og muligheter. I 1708 flyttet han til Weimar, der han kunne arbeide med et større ensemble bestående av profesjonelle musikere. I 1717 ble han ansatt som kapellmester ved fyrst Leopolds hoff i Köthen. Der skrev han mange av sine mest kjente instrumentalverk, blant annet Brandenburgkonsertene.
I 1723 begynte han i stillingen han hadde til sin død i 1750; kantor ved Thomaskirken i Leipzig. Han fikk dermed ansvaret for å skrive musikk til de fire hovedkirkene i byen. I løpet av de første årene i stillingen skrev han hele 150 kirkekantater. I begynnelsen skrev han nye kantater til gudstjenestene hver uke og fornyet sjangeren totalt. I 1724 skrev han også det første musikkstykket som senere skulle inngå i Messe i h-moll, nemlig Sanctus-satsen.
Leipzig ga Bach rikelig med utfordringer, og han var svært aktiv i alle deler av byens musikalske liv. Men han følte seg ikke alltid like verdsatt av sin arbeidsgiver, og i 1733 søkte han på stillingen som hoffkomponist hos August III i Dresden – kurfyrste av Sachsen, storfyrste av Litauen og konge av Polen. Vedlegget til søknaden var en nyskrevet messe bestående av en Kyrie-del og en Gloria-del, som senere ble første del av Messe i h-moll.
Bachs nye messe ble urfremført i Dresden sommeren 1733, uten at det førte til noen ansettelse i byen. Komponisten var protestant, men fyrsten var katolikk, og messen var i et format som fungerte både i en protestantisk og katolsk sammenheng. Da Bach siden utvidet messen, var det til et katolsk messeformat. Det er mulig messen var tiltenkt åpningen av den katolske katedralen i Dresden. Den stod ferdig først i 1751, året etter Bachs død.
Gjennom hele karrieren hentet Bach inspirasjon fra andre komponister, og mot slutten av livet fordypet han seg blant annet i renessansemusikk og italiensk opera. Dermed kunne han stadig utvikle sin egen musikkstil. I 1748 begynte han å sette sammen Messe i h-moll, som inneholder både ny musikk og bruddstykker av egne komposisjoner fra helt tilbake til 1707. Til sammen oppsummerer messen et langt og innholdsrikt komponistliv.
Tittelen Messe i h-moll ble ikke vanlig før på 1800-tallet. Bach ga ikke selv verket noen tittel, men han organiserte musikken i fire deler, kanskje for at de skulle kunne oppføres hver for seg. Selv det skjedde ikke ofte i begynnelsen – Credo-delen ble fremført i Hamburg i 1786 og i Frankfurt i 1828. Først i 1859 ble messen fremført for første gang i sin helhet i Leipzig. Det ble opptakten til verkets status som et av Bachs – og musikkhistoriens – største mesterverk.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)