Maurice Ravel: Ma mère l’Oye

Lite visste Mimi (6) og Jean (7) Godebski at de skulle spille en rolle i den europeiske musikkhistorien. Maurice Ravel (1875-1937) var nemlig en barnevakt utenom det vanlige. Han elsket å være sammen med barn og skrev ofte små pianostykker til Gobedski-barna. Fem av disse pianostykkene, inspirert av ‘Gåsemors’ eventyr, er tilegnet Mimi og Jean og ble kjent som pianoduetten Ma mère l’Oye [Gåsemor]. Ravel var så fornøyd med pianostykkene han fullførte i 1910 at han orkestrerte dem året etter og utvidet orkesterstykkene til en ballett i 1912.

Og det var da de barnlig bedårende melodiene møtte Ravels eminente orkestrering, at den store magien oppstod. Ravel var ekspert i å velge smakfulle og velklingende klangfarger og instrumentkombinasjoner. I god fransk orkestertradisjon lot han gjerne de individuelle instrumentene og instrumentgruppene klinge fritt og uforstyrret – i motsetning til tyske komponister som gjerne blandet klangene i større grad. Og når Ravel blander klangene er det alltid subtilt, elegant og varsomt. Det gjelder i høyeste grad også Ma mère l’Oye – ett av hans mest lekne, fantasifulle og fargerike orkesterverk.

Allerede i preludiet tryller Ravel frem den ene eventyrlige treblåsersoloen etter den andre og maner frem et fantastisk lydlandskap for de magiske hendelsene som skal komme. Lydbildet fylles så av prinser og prinsesser, Tornerose, Skjønnheten og Udyret, Tommeliten, lettbente dyr og mystiske skapninger – oppfinnsomt portrettert med harpe, celesta, glockenspiel og mange andre iørefallende instrumenter og klanglige effekter. Ballettversjonen av Ma mère l’Oye ble urfremført i Paris i 1912.

(Tekst: Thomas Erma Møller)