Maurice Ravel Daphnis & Chloé, Suite nr. 2

Maurice Ravels ballett Daphnis et Chloé er basert på en gresk kjærlighetshistorie skrevet av en forfatter kjent som Longus. Den beskriver hvordan Daphnis og Chloés kjærlighet og fysiske tiltrekning til hverandre vokser fra ung forelskelse til et voksent, seksuelt forhold.

Ravel skrev musikken til librettoen på bestilling fra koreografen Serge Diaghilev. De to hadde ulike visjoner for hvordan balletten skulle være, Diaghilev ønsket en mer klassisk form enn det Ravel ønsket. Urfremføringen, som skjedde i Paris 8. juni 1912, ble ikke en suksess. Dette handlet nok både om et mislykket samarbeid, men tidspunktet for premieren var også uheldig. Bare ti dager tidligere hadde kunsteliten i Paris fått oppleve Claude Debussys nyeste verk «Faunens ettermiddag». Det var ikke bare et innovativt verk, men også en stor suksess. Balletten Daphnis et Chloé settes sjelden opp i dag, men orkestersuite nr. 2 spilles ofte som et enkeltstående symfonisk verk.

Ravel var en mester i orkestrering og Daphnis et Chloé er et godt eksempel på dette. Verket krever et stort symfoniorkester, men han klarer likevel å få frem både skimrende, lyse klanger og subtile teksturer. Han bruker også rytme som et aktivt virkemiddel for å skape følelser av urolighet og engasjement.

Orkestersuite nr. 2 er skrevet til den siste scenen i balletten og består av tre satser. Første sats, «Lever du jour», beskriver fugler som synger, lyden av en foss som renner og solen som sakte står opp ved daggry. «Pantomime» starter med en fløytesolo. Denne melodien er Chloés tema og gjennom satsen er det en dialog mellom fløyte og orkester. Satsen er intim og harmonikken gir musikken både varme og ømhet.

Siste sats, «Danse générale», er energisk og det rytmiske materialet driver musikken fremover mot klimakset i satsen. Etter en lang drøm våkner Daphnis og leter febrilsk etter Chloé. Når de oppdager hverandre kaster hun seg i armene hans. Dette er høydepunktet i både balletten og suite nr. 2.

I Daphnis et Chloé suite nr. 2 blir vi med på en reise fra stillheten man opplever i naturen ved morgengry til ekstatisk begeistring i siste sats. Det er et verk som har stor klangrikdom, musikken er både fargerik og billedlig. Gjennom den kan man forestille seg hvordan kjærligheten mellom Daphnis og Chloé til slutt springer ut i full blomst.