Klaus Mäkelä Igor Stravinskij
Maurice Ravel

Merk at programmet er ulikt det som spilles på konserten dagen etter.

Igor Stravinskij skrev ballettmusikken til Feens kyss i 1928, og forestillingen hadde premiere i Paris samme år. Handlingen er basert på H.C. Andersens eventyr Isjomfruen, og musikken er en hyllest til Pjotr Tsjajkovskij i anledning 35-årsmarkeringen av hans død. Stravinskij valgte ut et knippe melodier som ikke var blitt orkestrert før, fra Tsjajkovskijs sanger og pianostykker. Ballettforestillingen lever videre i orkesterversjonen Divertimento fra 1934.

Den franske komponisten Ernest Chausson (1855–1899) var en nær venn av belgiske Eugène Ysaÿe, sin tids store fiolinvirtuos. På 1890-tallet oppfordret Ysaÿe Chausson til å skrive en fiolinkonsert for ham, men Chausson syntes det var en altfor overveldende oppgave. I stedet skrev han Poème – et kortere verk for fiolin og orkester. Stykket ble Chaussons første store suksess i hjembyen Paris da Ysaÿe spilte det der i 1897.

Maurice Ravel (1875–1937) planla så tidlig som i 1906 å skrive en storslått hyllest til valsen, og verket fikk arbeidstittelen "Wien". Ravel realiserte ideen først etter verdenskrigen i 1919 og 1920, og La Valse har utvilsomt mørke undertoner. Mange oppfattet musikken ikke bare som en hyllest, men også som en beskrivelse av sammenbruddet for valsens storhetstid og for samfunnet rundt. Ravel avviste at musikken hadde dypere symbolsk betydning.

Hør Oslo-filharmonien fremføre Maurice Ravels La Valse

I 1922 møtte Maurice Ravel den ungarske fiolinisten Jelly d’Arányi, grandniese til fiolinlegenden Joseph Joachim, under en turné i London. Hun underholdt komponisten med folketoner fra hjemlandet til langt på natt, og Ravel ble så begeistret at han skrev en virtuos fiolinrapsodi for henne. Den fikk tittelen Tzigane, og hun urfremførte den i London i 1924. Originalversjonen var for fiolin og piano, og Ravel orkestrerte pianostemmen samme år.

Islandske Anna Thorvaldsdottirs (f. 1977) musikk har blitt fremført av Berlin- og New York-filharmonien og en rekke andre orkestre verden over. Hun har blitt omtalt som "en av samtidsmusikkens mest distinkte stemmer", med en "tilsynelatende uendelig strukturell forestillingsevne". Orkesterverket Metacosmos fra 2018 tar utgangspunkt i spekulasjoner om hvordan det er å falle innover et sort hull, inn i det totalt ukjente.