Antonín Dvořák (1841–1904) vokste opp i en tsjekkisk landsby noen mil nord for Praha, og i 1857 flyttet han inn til storbyen for å studere musikk. På 1860-tallet jobbet han som bratsjist i et teaterorkester i Praha. Først i 1871 tok han sjansen på å komponere på fulltid, og året etter fikk han musikken sin fremført for første gang. Det store gjennombruddet kom med den første samlingen Slaviske danser i 1878, først for firhendig piano og siden for orkester.
Dvořák gjorde sine første forsøk på å skrive en symfoni tidlig på 1860-tallet, men var misfornøyd og brente notene. I 1865 skrev han symfonien som i dag kalles hans første, men partituret gikk tapt og den ble ikke fremført før i 1936. Den første symfonien han fikk høre var den tredje, som ble urfremført i Praha i mars 1874. Sammen med den fjerde symfonien vakte den interessen til Johannes Brahms, som skulle bli en viktig støttespiller og venn.
Mens de første symfoniene var preget av inspirasjon fra Beethoven og Mendelssohn, ble Brahms en viktig innflytelse på Symfoni nr. 6 fra 1880, som ble den første symfonien Dvořák fikk utgitt. Kombinasjonen av en nasjonal tsjekkisk stil med den tyske symfoniske tradisjonen slo an internasjonalt, særlig i England. I 1884 ble han invitert av Royal Philharmonic Society til å skrive sin Symfoni nr. 7, som ble urfremført i London året etter.
Den syvende symfonien er et ambisiøst og alvorlig verk, trolig preget av de mange personlige utfordringene komponisten stod i mens han skrev den. Da han vendte tilbake til symfoniformatet noen år senere, var han innstilt på å skape noe annerledes. Sensommeren og høsten 1889 tilbrakte han to og en halv måned i sommerhuset sitt et stykke sør for Praha. Resultatet ble Symfoni nr. 8 – kanskje Dvořáks lyseste og mest idylliske symfoni.
Symfoni nr. 8 er i større grad enn forgjengerene inspirert av tsjekkisk folkemusikk. Mens Bedřich Smetana la grunnlaget for en tsjekkisk musikkstil, var det Dvořák som gjorde den verdensberømt. Fjerde sats åpner med en trompetfanfare, og den tsjekkiske dirigenten Rafael Kubelik skal ha sagt følgende under en orkesterprøve: "Mine herrer, i Böhmen [den vestlige delen av Tsjekkia] kaller trompetene aldri inn til kamp – de inviterer alltid til dans!"