Béla Bartók (1881–1945) skrev musikken til pantomimeballetten Den mirakuløse mandarin like etter Første verdenskrig. Stykket er en brutal fremstilling av storbylivet, og bygger på en fortelling fra 1916 av den ungarske forfatteren Menyhért Lengyel. Bartók laget også en suite for orkester fra ballettmusikken, og det er den som spilles her.
Sommeren 1919 kunne Bartók presentere for Lengyel musikken til historien, til forfatterens store begeistring. Men det skulle ta sju år til før stykket ble satt opp for første gang - i Køln i 1926. Og Bartók lyktes aldri med å få satt det opp i hjemlandet Ungarn.
Den største hindringen lå i den sjokkerende handlingen. Tre gangstere tvinger en ung kvinne til å lokke til seg menn i storbyen inn i et rom, så de kan rane dem. To menn lar seg lokke, men når det viser seg at de ikke har penger, blir de kastet ut. Den tredje, en rik kineser, er vel verd å rane, men gangsterne klarer ikke å overmanne ham. Først når kvinnen lar ham gjøre som han vil med henne, klarer de å drepe ham.
Premieren i Köln i 1926 ble en skandale, og stykket ble forbudt av moralske grunner. Det ble satt opp i Praha året etter, og fikk en langt bedre mottakelse der, men det ble den siste oppsetningen av pantomimeballetten i Bartóks levetid. Orkesterversjonen ble etter hvert spilt langt oftere, og på tross av - eller kanskje på grunn av - at musikken er både hardtslående og rystende i seg selv, har Den mirakuløse mandarin i dag en solid plass på orkesterrepertoaret.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)