Jukka-Pekka Saraste Béla Bartók
Gustav Mahler

Béla Bartók (1881–1945) lærte å spille piano i fireårsalderen, og pianoet skulle forbli sentralt for ham hele livet. I 1923 giftet han seg med sin pianoelev Ditta Pásztory, og mot slutten av livet skrev Bartók flere pianoverk med henne i tankene. I 1937 skrev han en sonate for to pianoer og to slagverkere og urfremførte den selv sammen med Ditta. Siden arrangerte han sonaten for orkester og kalte den Konsert for to pianoer og slagverk. På sin siste offentlige opptreden i januar 1943 spilte komponisten og kona konserten med New York-filharmonien.

Gustav Mahlers symfonier sprengte grensene for hva en symfoni kunne være. Symfoni nr. 9 ble den siste han fullførte, og fremført først i 1912, året etter hans død. Mange oppfattet symfonien som et musikalsk avskjedsbrev fra en komponist som “visste” at han skulle dø. Mahler siterte flere verk med avskjed eller død som tema – som Beethovens Pianosonate nr. 26 med tilnavnet “Farvel”. Hvor mye han tenkte på sin egen død er umulig å vite – mye tyder på at han var i god form og godt humør da han skrev symfonien sommeren 1909.