Tabita Berglund
Tone Kummervold Gustav Mahler
Franz Schubert
Ludvig Irgens-Jensen

Mahler: Blumine

Blumine betyr blomst og er et romantisk, lyrisk stykke. Det var opprinnelig andresatsen i hans første symfoni, men forsvant fra partituret etter en fremføring av symfonien i 1894. Blumine var bortgjemt frem til biografen Donald Mitchell kom over partituret i 1966. Mahler selv hadde flere forklaringer for hvorfor den ble fjernet fra symfonien og ønsket at stykket kun skulle spilles alene.

Gustav Mahler (1860-1911) var ung da Blumine ble komponert i 1884. Det spekuleres i om han på denne tiden var forelsket i sopranen Johanna Richter, og mange omtaler stykket som en lang kjærlighetssang. Musikken er transparent, skimrende, naiv og ungdommelig. Det gjør satsen til et vakkert pusterom i en verden overfylt av spenninger og stress.

Schubert: Symfoni nr. 8 «Den ufullendte»

I over 200 år har det blitt spekulert i hvorfor Schubert aldri fullførte sin 8. symfoni, han levde tross alt seks år etter at de to første satsene ble komponert. Den har i ettertiden fått navnet «den ufullendte», noe som underbygger den spesielle mystikken i verket.

Schubert var en komponist som utfordret formidealene. Han komponerte med mye følsomhet og «den ufullendte» er både vakker, lengtende og dramatisk. Det er et verk som reflekterer rundt livets uforutsigbarhet.

Mahler: Rückert Lieder

Rückert-Lieder viser Gustav Mahler på sitt mest personlige. De ble skrevet i en periode preget av både lykke og indre uro. Han var forelsket i Alma Mahler, men hadde kort tid før han komponerte dem en nær-døden-opplevelse.

Rückert-lieder er en samling av fem orkestersanger basert på dikt av Friedrich Rückert. Sangene ble komponert i 1901 og 1902 i hans villa langs en innsjø i Østerrike. De fredfulle omgivelsene kombinert med en frykt for døden ga sangene en helt spesiell klang. Mange mener Rückert-Lieder markerer et skille i Mahlers komposisjonsvirke. Gjennom sangene viser Mahler at han er opptatt av å svare på eksistensielle spørsmål gjennom musikken sin og er nysgjerrig på livet etter døden.

Irgens-Jensen: Passacaglia

Ludvig Irgens-Jensens Passacaglia er et betydningsfullt verk i norsk orkesterhistorie, og fikk også stor internasjonal suksess. Passacaglia er en form som ble etablert i barokktiden. Det er et variasjonsverk i 3-takt over et repeterende basstema. Denne formen er utgangspunktet for stykket av Irgens-Jensen.

Irgens-Jensen (1894-1969) kombinerte det tradisjonelle med nyskapende teknikker og klanger. Dette gjelder også Passacaglia, som kombinerte den strenge, tradisjonelle formen med andre elementer og følelser.