Disse konsertene må du få med deg

Beethovens femte symfoni med Herbert Blomstedt

Dirigentlegenden Herbert Blomstedt ledet Oslo-Filharmonien for første gang som 33-åring i 1961. Fra 1962 til 1968 var han orkesterets sjefdirigent, og i senere år han jevnlig vært gjestedirigent, utrolig populær både i orkesteret og blant publikum.

Konserten begynner med svensk musikk: Serenade av Wilhelm Stenhammar. Han fikk ideen til musikken under et opphold i Firenze i 1906: Han ville skrive en jubelhymne til våren, «den slags vakker poesi om Syden som bare en nordfra er i stand til å skape».

Åpningen av Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 5 er kanskje det mest berømte av all klassisk musikk. Symfonien ble spilt for første gang i 1808, og det tok ikke lang tid før symfonien ble utropt til en milepæl i orkestermusikken. Og symfonien er mer enn begynnelsen – den inneholder tre flotte satser til!

Les mer om konserten 18. november: Beethoven og Stenhammar med Herbert Blomstedt

Parisisk orkesterpalett

Klaus Mäkelä dirigerer musikk av franske komponister med en rikholdig klangpalett: Claude Debussy og Maurice Ravel.

Claude Debussy skrev musikken til Jeux (Spill) for Sergej Djagilevs berømte russiske ballettkompani i Paris, og det ble urfremført der i 1913. Handlingen er lagt til en tennisbane, og musikken er rik på nyanser og nyvinninger – dette skulle bli det siste orkesterverket Debussy rakk å fullføre.

Maurice Ravels Daphnis og Chloe ble også til på oppdrag fra Sergej Djagilev, og hadde premiere i Paris i 1912. Kjærlighetshistorien om Daphnis og Chloe er hentet fra en gresk hyrderoman, trolig skrevet på 100-tallet.

Flere av tidens største kunstnere var involvert i oppsetningen – blant andre danseren Vaslav Nisjinskij og koregrafen Michel Fokine. Forberedelsene ble et virvar av konflikter, og Ravel brukte et helt å på å perfeksjonere den avsluttende dansen. Sluttresultatet ble imidlertid et mesterlig orkesterverk med en klangprakt verden aldri hadde hørt maken til. Suite nr. 2 tilsvarer den siste delen av ballettmusikken.

Les mer om konserten 12. januar: Kort & klassisk: Parisisk orkesterpalett

En utvidet versjon av konserten spilles 13. januar: Parisisk orkesterpalett

Finslipte diamanter

Wolfgang Amadeus Mozart var sin tids beste pianist og skrev 27 pianokonserter for seg selv som solist. Disse konsertene inneholder noe av den vakreste og mest populære musikken hans. Her spilles den 27. og siste konserten i rekken. Den skulle bli det aller siste Mozart spilte offentlig våren 1791, bare noen måneder før han døde.

Johannes Brahms var sin egen strengeste kritiker som komponist. Han skrev mellom 20 og 30 strykekvartetter – tre ble utgitt, resten ble brent. Og han brukte 21 år på arbeidet med sin første symfoni, til fortvilelse for utålmodige venner, beundrere og forleggere. Sluttresultatet, Symfoni nr. 1 fra 1876, oser av besluttsomhet og viljestyrke fra første tone, men alvoret i innledningen følges opp både av varme og lettsindige melodier.

Les mer om konserten 3. februar: Finslipte diamanter

Amadeus Live

Den legendariske musikkfilmen Amadeus plasserte Mozarts musikk midt i populærkulturen nesten 200 år etter hans død. Her kan du se filmen på lerretet mens Oslo-Filharmonien og Oslo Filharmoniske Kor fremfører musikken live på scenen, dirigert av Jessica Cottiz.

Det svirret mange rykter etter Wolfgang Amadeus Mozarts (1756–1791) tidlige død. Den russiske dikteren Aleksandr Pusjkin skrev noen tiår senere skuespillet Mozart og Salieri basert på et av ryktene: at komponisten Antonio Salieri (1750–1825) hadde forgiftet Mozart, drevet av intens sjalusi overfor Mozarts utrolige begavelse.

Skuespillet ble siden til en opera med musikk av Nikolaj Rimskij-Korsakov. Og på 1970-tallet spant den engelske forfatteren Peter Chaffer spant videre på teorien i skuespillet Amadeus. Det var på dette skuespillet Milos Forman bygde sin suksessfilm, som hadde premiere i 1984 og vant hele åtte Oscar.

Det har blitt fremlagt utallige teorier om hva Mozart døde av, og forgiftning blir ikke lenger regnet som en sannsynlig forklaring. Så Salieri hadde nok rett da han fortvilet benektet ryktene. Men om den historiske presisjonen er usikker, er historiefortellingen og skuespillerprestasjonene i Amadeus på et skyhøyt nivå, og musikken er garantert ekte!

Les mer om konserten 26. februar: Amadeus Live

Konserten spilles også 23., 24. og 25. februar.

Familiedrama og ferieidyll

Johannes Brahms var 20 år da han begynte på sin Pianokonsert nr. 1 i 1853. Han stod midt i et intenst familiedrama: han hadde nærmest blitt en del av familien til det berømte komponistparet Robert og Clara Schumann da Robert havnet på mentalsykehus etter et selvmordsforsøk. Han døde der i 1856 og etterlot seg syv barn. Brahms forelsket seg i Clara og fikk nære bånd til barna, men Clara forble "bare" en nær venn livet ut.

Pianokonserten ble ferdig i 1859 og bød på et dypere og mer mangfoldig følelseinnhold enn det publikum forventet i slike verk, som ofte hadde som formål å vise hvor dyktig solisten var.

Brahms' gode venn Antonín Dvořák skrev sin Symfoni nr. 8 på sitt tsjekkiske sommersted sommeren 1889. På dette tidspunktet var Dvořák en av verdens mest anerkjente og populære komponister. Det var fire år siden sist han skrev en symfoni, og nå «rant melodiene ut av ham». Resultatet ble Dvořáks kanskje lyseste og mest idylliske symfoni – det er ikke vanskelig å forestille seg sommerlige landskap til musikken!

Les mer om konserten 21. april: Familiedrama og ferieidyll