Claude Debussy Rapsodi

Hadde det ikke vært for den overivrige amerikanske saksofonisten Elisa Hall, ville verden trolig aldri fått oppleve Claude Debussys (1862−1918) Rapsodi for saksofon og orkester. Hall var en entusiastisk saksofonist lenge før saksofonen ble populær og kontaktet en rekke anerkjente komponister i håp om at de ville skrive musikk for instrumentet. Debussy var ikke særlig begeistret for verken Hall eller saksofonen hennes, men tok likevel på seg oppdraget i 1903. Da han leverte et halvferdig partitur etter flere års arbeid, dro Hall til Paris for å overtale Debussy til å fullføre verket. Debussy fortsatte å jobbe på verket i 1911, men fullførte det aldri før han døde i 1918. Det ble fullført av Jean Roger Ducasse etter Debussys død og urfremført i 1919 med Yves Mayeur som solist.

Rapsodien er kjent under mange navn, deriblant ‘Rhapsodie Orientale’ og ‘Rhapsodie Mauresque pour orchestre et saxophone principal’, og verket har en umiskjennelig spansk eller attpåtil orientalsk ‘touch’. For øvrig er tonespråket typisk for Debussy med fargerik og følsom orkesterbehandling, rik harmonikk og melodier basert på andre skalaer enn dur og moll. Ved kveldens konsert fremføres en versjon for engelsk horn – et instrument Debussy brukte ofte i orkesterverkene og som han hadde et langt mer hjertelig forhold til enn saksofonen.

Rapsodi for saksofon og orkester tilhører fremdeles raritetene på orkesterrepertoaret, men regnes av mange som en skjult perle i Debussys produksjon.

(Tekst: Thomas Erma Møller)