Claude Debussy Danse sacrée et danse profane
Debussys stykke for harpe og orkester ble skrevet for å markedsføre en ny harpetype.
Skrevet av Fred-Olav Vatne
Den franske instrumentprodusenten Pleyel lanserte i 1897 en ny kromatisk harpe. Noen år senere inviterte de Claude Debussy (1862−1918) til å skrive musikk som kunne demonstrere instrumentets kvaliteter. Danse sacrée et danse profane ble urfremført i Paris i 1904, og selv om harpetypen ikke ble noen suksess, har Debussys to danser fått en varig plass på harperepertoaret.
Den «sakrale» dansen begynner med en gåtefull stemning som ikke røper hva slags religiøsitet komponisten har i tankene. Selv omtalte han naturen som sin religion, men hentet også inspirasjon fra antikkens mytologi. Harpens første toner kan sende tankene til middelalderens kirkemusikk, andre partier til den indonesiske gamelanmusikken som hadde fascinert Debussy noen år tidligere.
Det franske ordet for «profan» beskriver noe jordisk og sanselig, men ikke nødvendigvis noe spottende eller grovt. Den andre av dansene åpner livligere enn den første, og her kan en også høre spor av en annen av Debussys inspirasjonskilder, nemlig spansk musikk.
(Tekst: Fred-Olav Vatne)