Richard Wagner Parsifal, akt III

Parsifal er en opera i tre akter komponert av Richard Wagner, basert på middelalderlegenden om den hellige gral og riddernes søken etter den. Operaen hadde sin premiere i Bayreuth Festspielhaus den 26. juli 1882. Wagners Parsifal er en episk og dyptgående opera som utforsker temaer som uskyld, frelse og den evige kampen mellom det gode og det onde. Gjennom sin rike musikk og komplekse karakterer har Parsifal sikret sin plass som et mesterverk i operalitteraturen. Parsifal ble Wagners siste store verk, og oppsummerer mange av hans musikalske og filosofiske ideer. Den inneholder noen av komponistens mest gripende og komplekse orkesterverk.

Musikken skifter mellom lyrisk vakre passasjer og dramatiske, intense øyeblikk, og uttrykker både det mystiske og det jordiske. Wagner bruker musikalske motiver (på tysk “leitmotiv”), for å beskrive personer, steder og ideer. Den religiøse og åndelige tematikken i Parsifal er tydelig. Operaen er gjennomsyret av kristen symbolikk, men det finnes også elementer fra orientalsk mystikk, filosofi og buddhisme. Parsifal er ofte tolket som en allegori på menneskets søken etter åndelig opplysning og frelse.

Operaen forteller historien om Parsifal, en ung og uskyldsren “idiot”, som gjennomgår en spirituell reise mot forståelse og visdom. Handlingen tar oss med til det magiske og mystiske riket der gralsridderne bor, og vi blir vitne til deres kamp mot den onde trollmannen Klingsor, som har stjålet det hellige spydet.

Operaens handling i første akt begynner i skogen ved gralsriddernes tempel, hvor vi møter Gurnemanz, en eldre ridder av den hellige gral. Han samler sine unge væpnere og leder dem i morgenbønn. Deres konge, Amfortas, har blitt skadet av det hellige spydet som han skulle vokte. Den onde trollmannen Klingsor klarte å stjele det hellige spydet ved å lure Amfortas til å synde. I kampen som oppstod, stakk han Amfortas med spydet. Amfortas’ sår vil ikke gro, og smertene er en konstant påminnelse om hans synd og gralens tapte kraft.

En ung mann, Parsifal, kommer vandrende gjennom skogen. Han har drept en hellig svane med sin pil, og Gurnemanz irettesetter ham. Gurnemanz ser uventet potensial i den unge, naive Parsifal, og tar ham med til gralsriddernes tempel hvor den hellige gral blir forvart. En profeti har varslet om ankomsten til en mann som gjennom sin rene uskyld og naivitet kan bringe frelse til gralsridderne og kong Amfortas. Gurnemanz tenker at Parsifal kan være den profeterte frelseren, og lar ham overvære den hellige gralsseremonien. Gurnemanz blir derimot skuffet over Parsifals manglende innsikt, og sender ham bort med en advarsel om å la de hellige svanene i skogene være i fred. Parsifal har derimot fått sin første åpenbaring på ferden mot en dypere, åndelig forståelse.

Parsifal, som til å begynne med er uvitende om sin egen skjebne, blir en frelser for ridderne av den hellige gral. På sin søken etter å gjenerobre det tapte spydet, blir han utfordret av den onde Klingsor og trollkvinnen Kundry, som representerer de mørke kreftene og syndens fristelser. Parsifals renhet og uskyld er avgjørende når han oppfyller profetien ved å overvinne fristelsene fra Klingsor og Kundry. Parsifal vender tilbake med det hellige spydet til gralsriddernes land, og bringer frelse til gralsridderne. Gjennom Parsifals reise fra uvitende ungdom til åndelig opplyst frelser, blir vi vitne til en fortelling som resonnerer med komplekse eksistensielle temaer. Operaen er en refleksjon over lidelse, tro, og gjenfødelse, og er i sin essens en meditativ reise inn i de dypeste lagene av menneskets åndelige verden. Det er et verk som stadig utfordrer både utøvere og publikum, og som står som et monument over Wagners unike evne til å forene musikk, drama og filosofi i en episk helhet.