Det finnes mange krevende solokonserter på fiolinistenes repertoar, men mange regner fremdeles Edward Elgars (1857−1934) Fiolinkonsert som en av de aller vanskeligste. Solisten kastes ut i en rekke løp og må slåss med krevende strengeoverganger og dobbeltgrep gjennom alle de tre satsene.
Opprinnelig ble konserten komponert til den legendariske fiolinisten Fritz Kreisler som urfremførte den i London i 1910. Kreisler satte Elgars musikk spesielt høyt og uttalte i et intervju i 1905 at han regnet Elgar som den aller største blant datidens komponister.
Elgar hadde for vane å legge gåter inn i verkene sine og på Fiolinkonserten skrev han den mystiske innskriften ‘Her finnes sjelen til …..’. Det har vært spekulert i om de fem prikkene kan symbolisere komponistens svært gode venn Alice, mens andre mener at konserten er så ekspressiv og personlig at Elgar må ha lagt sin egen sjel i verket.
Elgars Fiolinkonsert består av tre satser og åpner med et intenst og langt orkesterforspill der mange av verkets viktigste melodiske ideer presenteres. Etter hvert kommer solisten inn og begynner den glødende dialogen med orkesteret umiddelbart. I løpet av denne satsen får solisten virkelig vist sin virtuose teknikk til fulle.
Andresatsen har et roligere tempo, men samme intensitet og ekspressivitet som de øvrige satsene. Selv sa Elgar om konserten at ‘It’s good! Awfully emotional! Too emotional, but I love it’ [Den er god! Fryktelig emosjonell! Altfor emosjonell, men jeg elsker den!].
Finalesatsen åpner med fiolinsolistens kadensaktige kaskader og ville solopassasjer. Akkurat når man tror at satsen er på vei mot en typisk bravuravslutning overrasker Elgar lytteren med å ta tempo og uttrykk helt ned i en lengre kadenspassasje før den definitive og heseblesende avslutningen av verket.
(Tekst: Thomas Erma Møller)