John Adams To fanfarer

John Adams (f. 1947) var knapt nok tenåring da fire unge amerikanske komponister rystet den europeiske kunstmusikken med en ny stil, nye klanguttrykk og en helt egen musikkfilosofi på 1960-tallet. La Monte Young, Terry Riley, Steve Reich og Philip Glass gjorde opprør mot den vestlige kunstmusikkens stadig tiltagende kompleksitet. De komponerte musikk bygget på få og enkle elementer, repetert i så ekstrem grad at det grenset til hypnose. Stilarten fikk tilnavnet minimalisme og skulle bli et varemerke for amerikansk kunstmusikk i andre halvdel av 1900-tallet.   

Adams ble inspirert av de amerikanske minimalistene, og orkesterfanfarene Tromba lontana og Short Ride in a Fast Machine (1986) har mye av den samme pulserende rytmen og de hypnotiske gjentakelsene som mange av Glass’ og Reichs verker. I Tromba lontana bruker Adams to solotrompeter som er plassert langt fra hverandre − ‘tromba lontana’ kan oversettes med ‘fjern trompet’ − noe som gir en fascinerende stereo-effekt i konsertsalen. Da Adams ble bedt om å kommentere Short Ride in a Fast Machine, svarte han følgende: ‘Du vet når noen spør om du vil bli med på en kjøretur i en fantastisk sportsbil, og så ønsker du at du ikke hadde gjort det?’

I mange verk holder Adams en viss distanse til minimalismen, men i disse fanfarene bruker han virkemidlene i så stor utstrekning at han oppnår den samme meditative stillstanden som forgjengernes eksperimentelle stil, særlig i Tromba lontana. Short Ride in a Fast Machine er i mange henseende enda mer typisk for Adams’ stil, gjerne omtalt som post-minimalisme, i og med at minimalismens virkemidler er ispedd stor dynamisk bevegelse og dramatiske eller spektakulære høydepunkter.

Tromba lontana var et bestillingsverk i forbindelse med 150-årsjubileet for Texas’ løsrivelse fra Mexico, og verket ble urfremført i Houston i 1986. Short Ride in a Fast Machine var et bestillingsverk fra Pittsburgh Symphony Orchestra til ‘The Great Woods Festival’ i samme år.

(Tekst: Thomas Erma Møller)