John Adams (f. 1947) vokste opp i Worcester, Massachussets, der han i barndommen var omgitt av musikk på alle kanter. Begge foreldrene var musikere, og sønnen ble svært dyktig på farens instrument, klarinett. Han begynte å komponere da han var ti, og fikk høre musikken sin fremført allerede i tenårene. Etter studier ved Harvard flyttet han til San Francisco tidlig på 1970-tallet, der han fikk jobb som lærer ved byens musikkonservatorium.
I 1979 ble Adams rådgiver for ny musikk hos San Francisco Symfoniorkester. Året etter begynte han å skrive Harmonium på bestilling for orkesteret. Adams’ opprinnelige idé var å skrive musikk til diktsamlingen Harmonium av den amerikanske dikteren Wallace Stevens. Men komponisten kom frem at Stevens’ språk og rytmer ikke stemte overens med hans egne. Bare tittelen overlevde, og han begynte å lete etter andre dikt.
John Adams har siden beskrevet at han hadde et helt bestemt indre bilde av hva slags musikk han skulle skrive og hva slags poesi han var ute etter. Han forestilte seg en mengde stemmer som “rir på bølger av rislende vann”. Valget falt på tre dikt som er grenseoverskridende på hver sin måte: Negative Love av John Donne (1572–1631) og to dikt av Emily Dickinson (1830–1886) – Because I could not stop for Death og Wild Nights.
Negative Love tar for seg ulike former for kjærlighet, fra den fysiske til den guddommelige. Adams ønsket å utrykke denne stigningen musikalsk gjennom det han kaller et arkitektonisk eksperiment: han begynner satsen med en enkeltstående, pulserende tone som forvandles til et cluster – mange toner som ligger tett inntil hverandre. Så blir den til en akkord og deretter til en strøm av toner som munner ut i et kraftig fossefall ti minutter senere.
I diktene av Emily Dickinson fant Adams to ytterpunkter i hennes uttrykksregister. Because I could not stop for Death er et inderlig, neddempet dikt med “en sekvens av bilder fra et kort liv, en slags pastoral elegi uttrykt gjennom linsen til et slow motion-kamera”. I et overgangsparti mellom andre og tredje sats får musikken gradvis fart og tyngde, til den bryter ut i ekstase til ordene fra Wild Nights.
John Adams skrev Harmonium på et knøttlite kontor i San Francisco, og vennene hans moret seg over at så storslått musikk kunne skapes innenfor så trange rammer. Verket innebar også en slags frigjøring fra minimalismen, den musikalske retningen i samtiden som hadde hatt størst innflytelse på komponisten til da. Fra nå av staket Adams ut sin egen kurs, og Harmonium ble starten på et stort gjennombrudd som komponist.