Satser: 1. The Laboratory 2. Panic 3. Trinity
John Adams (f. 1947) er aller mest kjent som operakomponist og har skrevet moderne klassikere som Nixon in China (1987) og Dr. Atomic (2005). I sistnevnte har atombombens far, Robert Oppenheimer, en av hovedrollene, og operaen omhandler det intense stresset på Los Alamos i forberedelsen av den første atomprøvesprengningen i 1945. Den heftige og angstfylte musikken ble senere komprimert til Dr. Atomic Symphony. Selv uten operaens tekst og drama er det ikke vanskelig å oppleve stresset ved tanken på de enorme politiske og humanitære konsekvensene som her formidles i symfonisk form.
Dr. Atomic Symphony hadde opprinnelig fire satser, men Adams komprimerte verket til tre: I. The Laboratory, II. Panic og III. Trinity. Fra første tone kastes lytteren inn i Oppenheimers laboratorium, der maskinene buldrer og menneskeheten svetter. I andre sats er panikken til å ta og føle på når strykerne setter i gang et heseblesende jag og blåserne buser ut med buldrende fanfarer. I tredje sats er vi ved selve prøvesprengningen i Jornada del Muerto − den såkalte Trinity-testen. Satsen veksler mellom det hysterisk hektiske og det elegiske og kontemplative.
Adams’ tonespråk er en særegen blanding av minimalistiske virkemidler og et maksimal uttrykksfullhet. I verkene fra 2000-tallet er minimalismens karakteristiske gjentakelser og pulserende effekt forvandlet til nye, mer bevegelige strukturer, gjerne med ekspressive og eksplosive klimaks når dramaet krever det.
Operaen Dr. Atomic ble urfremført i San Fransisco i 2005, og Dr. Atomic Symphony ble første gang fremført tre år senere i London.
(Tekst: Thomas Erma Møller)